Tommy Bakåsmoen har trolig landets mest ombygde Camaro. Den er bygget om flere ganger, og nå er den inne i sin tredje periode som meget ombygd custom-bil.
PS! Denne artikkelen ble først publisert i AMCAR Magazine #3 – 2024.
En av de første fotoseansene jeg hadde i AMCAR var med Tommy Bakåsmoen og hans utsøkte 1967 Chevrolet Malibu. Bilen var på trykk i blad #6 fra 2019, og en da 48 år gammel Bakåsmoen stilte villig opp. 6 år senere er vi tilbake for å presentere en av Tommys biler, men denne gangen er det perlen i hans samling. Hans svært ombygde 1967 Camaro. En bil som har vært bygget om opptil flere ganger.
Veien til amerikansk bil
Tommys bakgrunn har ikke endret seg så mye siden vi snakket med han sist. Han er fortsatt en fabrikksmekaniker fra Gjesåsen utenfor Flisa, og når han ikke er på jobb så er han stort sett i garasjen. Han vokste opp med en bror som har blitt like bildilla som han selv, og sammen turet de rundt i en hjemmesnekra gokart med både clutch og giring da de var små. Far i huset bygget ikke bare gokart for gutta, men han hadde også veldig mye rart selv. Alt fra mopeder, traktorer og både gamle og nye biler. Amerikansk bil var alltid det Tommy hadde lyst på, men i starten gikk det en del i Opel.
- Det var dog Camaro som sto høyest for meg, og på midten av 90-tallet tilsa økonomien endelig at jeg kunne skaffe meg en. Jeg saumfarte Aftenposten tilbake i 1996, som hadde de beste bilannonsene på den tiden. Der fant jeg denne. Den var nesten dobbel pris i forhold til det slike biler vanligvis lå ute for, men med tanke på bilens tilstand så følte jeg at det var den verdt, forteller Tommy.
Les også: Smakfull råskap – 1969 Camaro med LS9!
Rik, norsk historie
Camaroen har både en lang og rik norsk historie. Den kom inn til landet allerede i 1969, og Tommy har vært i kontakt med et barnebarn av den første eieren som har sendt over en del bilder fra den tiden. Den gikk da i Florø, og var stashet opp med sidepipes, litt hevet bak og Cragar SS-hjul. Dette var en litt spesiell utgave rent utstyrsmessig, med 327 cid, rattgir og nedfellbart baksete. Bilen skiftet så eier på 80-tallet, og det ble påbegynt en større restaurering av bilen den gangen. Det ble også en fin restaurering, og bilen sto ferdig ikke lenge før den ble lagt ut for salg i en annonse i Aftenposten, og Tommy Bakåsmoen sto med lua i hånda for å få kjøpt den. Derav også den høye prisen.
- Han som solgte bilen skulle finansiere huskjøp. Jeg hadde selv nylig gått i den fella og solgt min Manta 400, men det gikk ikke mange månedene etterpå at jeg hadde bil igjen. Tipset er å heller ta opp litt mer lån i stedet for å selge drømmebilen, råder Tommy.
Der sto den plutselig. Nyrestaurert 1967 Camaro. Riktig årsmodell for Tommy. Rød med hvite striper. Litt jekket opp bak. Andre felger, og ellers i flott originalstand.
- Lakken hadde allerede rukket å bli noen år gammel, og i tillegg så jeg at det var en litt dårlig sveisejobb på bakskjermene. Litt langt mellom punktene. Dermed demonterte jeg dette, og tinnet og sveiste opp skjermene den første vinteren. Da bilen først var delvis demontert fikk den også en liten oppfriskning med lakksprøyta, samt en liten senking. Da våren kom var det bare å ta med seg bilen på treff, og den høstet inn premier. Da forstår man vel hvorfor den kostet litt ekstra, forklarer Tommy.
Med senkingen som ble utført ble også hjuloppsettet som var på bilen litt for bredt, så felgene ble også bygget om for å passe den nå lavere hjulbuen.
Volume 2 og 2.5
Vi har snakket om at bilen har hatt tre forskjellige versjoner, og nå skal vi over til versjon nummer to. Vinteren 2002-2003 var det nemlig klart for ombygging. Da ble bilen lakkert sølv med mattsvart panser, og i bakenden ble bilen bygget om med ny bakplate og lykter fra Corvette C5. Recarostoler kom på plass, Dakota digital-instrumenter samt et halvbur kom også på plass. Motormessig kom det på plass TPI innsprøytning på den originale 327en. Så gikk det en vinter eller to hvor karosseriet skulle videreutvikles. Da hev Tommy seg over en omfattende styling-jobb i ren Fast and Furious-stil. Det ble et hjemmelaget body-kit som definitivt var riktig stil for et moderne bygg på den tiden. Vi snakker custombygget fangere, sideskjørt og duck tail. Nye hjul. Luftfjæring. Et ekstrembygg uten like, som ikke lignet omtrent noe man hadde sett før på en Camaro. Bilen i sin nåværende stil ble publisert både i Modified og Bilsport, og sto også utstilt som finalist i «Sveriges snyggaste bil». 2000-tallsstilen tålte kanskje ikke tidens tann så godt som man hadde håpet, og Tommy var kjapp på å oppfatte dette, så allerede i 2007 ble bilen på ny plukket ned igjen, og den ble klar for en ny versjon. Det skulle dog ta over ti år før «Vol.3» skulle bli ferdig.
Vanvittig karosserijobb
Noen andre prosjekter skulle også drives med samtidig som Camaroen. Nevnte Chevelle som vi allerede har gjort reportasje på er en. En Porsche 944 var en annen. Dessuten ble det ikke akkurat gjort lite med Camaroen disse årene.
- Det er gjort modifikasjoner til omtrent alt i karosseriet. Både foran og bak har jeg gjort ruterammen mindre. I front er plata foran ruta bygget på tre centimeter, så vinduet hviler bak med gummi imellom. Takrennene er modifiserte, men i stedet for å skjære dem bort har jeg kun fjernet den loddrette kanten, og resten har jeg knekt nedover og fikset opp i. Dette gjør at vinduene ser lavere ut. For å da videre ha mulighet til å åpne døra så måtte jeg slipe ned kanten etterpå for å få perfekt passform. Framskjermene er skjøtet på tre centimeter. For at disse skulle få samme kurve som panseret måtte A-stolpen masseres skikkelig. Det er mildt sagt mye tid og tålmodighet som skal til før det ser bra ut, ler Tommy.
Men han var langt fra ferdig. Lufterillene bakerst på panseret ble sveist igjen. Omtrent alt av listverk er fjernet, og det inkluderer også fangeren foran.
- Alt blankt er fjernet eller lakkert, men der vil jeg påpeke at det originale har jeg solgt videre, også har jeg heller kjøpt repro-deler som jeg har lakkert. Det hadde vært fælt å ødelegge så fine originaldeler, innrømmer Bakåsmoen.
Se video: prisvinnende 1967 Chevrolet Camaro helrestaurert på 5 måneder.
Hjemmebygd custom over alt
Ikke bare er fangeren fjernet i front, men frontplata er også bygget ned og har fått seg en kile på 5 centimeter, før den er dratt ned og litt ut. Originalt går fronten veldig langt under bilen, så å finne riktig vinkel her uten at det så rart ut er et vanskelig grep. For å fullføre fronten har Tommy laget seg en frontspoiler, samt satt inn en grill fra ‘68 Camaro, som er litt dypere enn på ‘67.
- Originalt følger ikke hjulhusene selve hjulene særlig godt. Foran har jeg bygget ut litt og senket så den passer frontspoileren bedre. Vanligvis er det en trappekant der listen rundt hjulbuen sitter, men dette er fylt med kobberflattjern som armering før hjulhus er tinnet, og kobberet fjernet igjen. Slik har hjulbuen blitt som på en moderne bil. Langs sidene er det hjemmebygde kanalskjørt i stål som er dratt ut et par-tre centimeter, og bygget omtrent fire centimeter lavere. Vanligvis forsvinner disse under bilen, men ved å bygge de ut så ble det en helt annen profil på karosseriet, forklarer Tommy.
Hjulhusene bak har fått samme jobb som foran, og det er i tillegg kjøpt inn to nye bakskjermer som er spleiset sammen med de originale for å få senket karosseriet fem centimeter bak mot bakplata. Dette gjør også at bakskjermen kommer nærmere bakhjulet og følger dets profil i høyere grad. Bakplaten er også bygget på fem centimeter lavere, og de gamle Corvette C5-lyktene er fortsatt på plass fra bilens forrige versjon. Bakruta har fått samme behandling som foran, der den er gjort mindre ved hjelp av kobberjern bøyd i riktig fasong, før åpningen er fylt med tinn. Både foran og bak ble det en glippe på omtrent 4 mm, som er fylt med gummilister fra 82-92 Camaro, ettersom at det var tilgjengelig metervis.
- Jeg kunne latt være å fylle glippen, men bilen er ment for å brukes også, og da samler det seg så alt for mye dritt mellom der, at det var likegreit å kjøre en list der, forklarer Bakåsmoen.
Også ducktailen bak har fått seg en real overhaling av Tommy. Det er i utgangspunktet en original spoiler som vanligvis overlapper med glippe over bakskjermen. Denne centimeteren er fjernet totalt slik at spoileren sitter helt nedpå karosseriet. Videre er den bygget ned på midten som gir inntrykk av at bilen er flatere. Dørhåndtakene har også blitt flyttet inn i døren, i stedet for at de stikker ut som originalt.
Komplett nytt understell
- Det har gått med ekstremt med timer, og mang en papp-plate og teiprull for å sjekke og teste diverse løsninger på dette. Det har kommet på plass underveis, også har jeg bygget det ettersom jeg har blitt fornøyd med løsningene. Jeg har også et søskenbarn som driver blikkenslagerverksted, som har vært til god hjelp. Da har jeg bare kunnet stikke ned dit og knekke meg et kanalskjørt og lage pappmaler og lignende, forklarer Tommy.
Mye av understellet du ser i dag på bilen var også på plass på versjon 2. Total Cost Involved har levert understellet bak, noe som innebærer coilovers, og en Ford 9-tommer bakaksling med 31 splines. Ikke max versting, men det trenger man heller ikke. Foran er det original subframe, men rørbærebruer, samt at også her sitter det coilovers. Tannstangen kommer fra Unisteer.
- Det eneste originale her er vel spindlene. Jeg liker ikke senkespindler noe særlig, for det blir så lite klaring oppunder, forklarer Tommy.
Bremsene er tatt fra Corvette C6 Z06, og da snakker vi 14 tommers skiver foran og 13,5 tommers bak. Felgene har Tommy skaffet fra Pro Touring Support i Lunde, og det er et sett med Forgeline GA3C. Det første settet han bestilte var en dimensjon større enn det som står på i dag, og vi skal komme tilbake til hvorfor de ble satt ned et hakk, men uansett så er dagens oppsett på 8,5 x 19 med 245/35-19 gummi foran, og 10 x 20 på 285/30-20 dekk bak.
Motorproblemer
Mye handlet om å få bilen klar til Moldestukets gigautstilling «Show ’n Shine» i Vikingskipet i 2017. Det bød på flere utfordringer.
- Lakken på bilen var ikke slik den er i dag. Planen var at den skulle være klar, og lakkerer Ivar Åsland hadde tatt på seg jobben. Men Ivar er en travel mann, og rakk dessverre ikke jobben før utstillingen. Dermed ble den da vist i den røde bunnfargen. Fargen heter Flash Rot, og kommer fra Volkswagen Golf. En vakker farge, spesielt i blank klarlakk, forklarer Tommy.
På denne tiden sto det en 327 cid med 383 strokerkit og alutopper, nybygget hos et firma i området. Tre uker før utstillingen var det tid for oppstart. Det gikk ikke helt som man hadde håpet, for det endte nemlig opp med akutt sprukket blokk.
- Da ble det travelt! Ikke bare måtte jeg ha ny motor, men det var også påske-tider. Siste dag før påske ringte jeg Minges, og de hadde utrolig nok en motor de skulle rekke å sette opp for meg. Jeg reiste dit med en gang, og motoren sto klar da jeg ankom. Da var det bare å kaste ut alt det strøkne som var satt i og montere nytt. Jeg fikk heldigvis masse hjelp fra guttungen som bare var 12 år på den tiden, forteller Tommy.
Den nye motoren var en 383 cid Longblock med smidd underdel, og alt tilhørende splitter nytt. Det er blant annet Holley Stealth Ram innsug med 2 x 58 mm spjeldhus, datasprut fra Megasquirt, Vortec V2 kompressor, intercooler og aluradiator med doble vifter. Girkassen ble kjøpt ferdig satt opp fra USA, og er en TH700 som er preppet til å tåle 750 hestekrefter. Eksosen er hjemmelaget, og er 2,5 tommers rustfritt hele veien bak, med tilhørende hjemmelagde rustfrie headers. Effekten er benket til 402 kraftfulle ponnier, men her er det ifølge Tommy mye å gå på enda.
- Den skulle egentlig ha fått kjørt seg inn langt mer enn den hadde før benken. Minges antok 75 mil kjørelengde før den var klar, så jeg tok meg fri fra jobb og bare kjørte rundt en dag for å få nok kilometer på telleren før benken. Frem og tilbake fra Elverum til Kongsvinger en hel dag. Da den ble satt i benken ladet kompressoren bare på 0,25, da den egentlig skulle vært oppe på 0,55. Teoretisk sett skal den med andre ord være god for omtrent 600 hestekrefter når den er optimalisert, smiler Bakåsmoen.
Se også video: 1968 Dodge Challenger i ekte showbil-finish!
Hypergjennomført interiør
Innvendig er det egentlig kun hanskeromsdøren som er original. Alt annet er fiklet med. Dashbordet er bygget om i stål, og det er dratt lengre ut for å ikke bli så bratt som originalt. Listene rundt varmeapparatet er bøyd aluminium, og det er felt inn en moderne stereo i retro-stil. Instrumentene er hentet fra Speedhut, med skarp farge og GPS-speedometer. Det er nye tepper og dørsider, og midtkonsollen har sitt opphav i 2010 Camaro. Handbrekket er dog ikke flyttet til midtkonsollen, men er heller gjemt bort fra sitt originale sted. Hele interiøret er trukket i rødt og svart.
- Dørsider kjøpet jeg fra et firma i USA, men det var ikke det beste greiene. De gikk vel konk ganske raskt etterpå også. Disse måtte forsterkes og bygges om med glassfiber for å få de inn. Det ble bra til slutt da! innrømmer Tommy.
Rattet er fra Sparco, og de deilige bøttestolene er BF Torino, som er italienskproduserte sportstoler som blant annet blir brukt en del i Porsche 911. De er perforert på midten og glatt på siden, akkurat slik Bakåsmoen ønsket seg.
- Baksetet er breddet 3 centimeter på hver side for å matche dørsidene, da de breie originaldekslene med armlener er fjernet. Hamar salmakeri har stått for det meste av trekkingen i bilen. De har gjort en fantastisk jobb! Hattehyllen har jeg fått ordnet med selv, og sparkeplatene foran er fra The Shop LLC. De brukte faktisk bilder av bilen sin i egne reklamer i ettertid, og det er jo alltids gøy, smiler Tommy.
Alien Enclosures står for bagasjeromsinnredningen. På en måte. Her får man kjøpt ferdige tegninger i 1:1 skala, så bygger man videre selv ut i fra dem. Tommy har bygget det i kvarttoms kryssfiner og trukket om det i ettertid. Oppsettet gjør at det ser superstrøkent ut bak, samtidig som at platene er enkle å plukke ut om man trenger tilgang eller bare større plass.
- Jeg måtte modifisere bakplaten litt ettersom at jeg har endret baklysene, men det gikk helt fint. Det er faktisk flere som har etterspurt dette oppsettet, så jeg har faktisk laget og solgt flere av disse innredningene til andre, forteller Tommy.
Tusenkunstner
Bilen ble omtrent klar til utstillingen i Vikingskipet i 2017. Bilen rakk så vidt å bli klar, men lakken slik den er i dag var ikke det.
- Ivar ringte meg onsdagen før Show ‘n Shine, men det ble nok litt vel kort varsel, dermed dro jeg dit med bilen lakkert rød med striper. Det var et skikkelig bra show, med masse fine biler, og gode tilbakemeldinger på Camaroen, forteller Tommy.
Men det var også her han fant ut at hjulene han først hadde kjøpt var litt vel stort.
- Bilen var jo knapt testet før showet. Den gangen kjørte jeg med hakket større oppsett enn jeg har nå. Da utstillingen var ferdig, og jeg kjørte ut for å laste bilen på hengeren, så var jeg uheldig og kjørte i stykker den ene bakskjermen, da hjulet tok oppi. Jeg hadde forsøkt å få på mer gummi enn det som var mulig, så i ettertid har det blitt montert lavere profil. Skjermen måtte også fikses naturligvis. Det var flaks at det skjedde etter utstillingen, og ikke før! Puster Tommy lettet ut.
Bilen ble smått reparert og videreutviklet frem til 2020, da Ivar Åsland endelig hadde tid til å lakkere bil igjen.
- Da kom Ivar opp til meg og bodde her i en ukes tid på vårparten der. Jeg brukte avspaseringstimene mine, for jeg ville se kunstneren i fri utfoldelse. På med gummihansker og frem med airbrush-sprøyta. Jeg vet da pokker hvor mange farger han brukte, men det var mange. Planen var heletiden å få den looken den fikk til slutt, men stort sett ellers ga jeg Ivar frie tøyler. Resultatet ble jo helt sykt. Så kom vi på noen ideer underveis også. For eksempel er både Forgeline og Pennzoil-logoene på kanalene lakkerte. Han bare fant logoen på pcen, overførte på matpapir, og sprøytet det på bilen. Det samme med «Supercharged» skriften på panseret. Det er faktisk kostmalet. Det er helt sykt hva den mannen får til, skryter Tommy.
Blir man noen gang ferdig?
Endelig kan Bakåsmoen si seg ferdig med bilen. I den grad at den noen ganger blir ferdig, skal sies.
- Selv ble jeg veldig fornøyd med karosserijobben. Det er vanskelig å gjøre endringer, samtidig som at det fortsatt skal ligne en Camaro. For meg er det kulest når man ser at det er noe annerledes, men kanskje ikke får til å sette fingeren på hva. Det ser jeg mye på Kindig og de råeste byggene på Sema. Det ser finere ut enn originalt, samtidig som det ser originalt ut. Også har den blitt flott å kjøre, selv om det er litt lave fartsgrenser her til lands. Den trives ikke så godt i 80-90 kilometer i timen. Da er det nesten som den går på tomgang, ler Tommy.
Til tross for enormt bygg, så har det ikke blitt for mange turer med bilen siden den ble ferdig. En tur til Rättvik med naturlig nok god respons der også, samt Midtnorsk Motorshow i fjor er to av de større turene som Tommy har lagt bak seg.
- Fremover har jeg ikke noe andre planer enn å få motoren til å fungere litt bedre. Den skal optimaliseres som nevnt tidligere. Ellers kanskje det blir støtfanger foran, og jeg ser for meg en todelt en, slik som på 70 ½ Camaro. Jeg må kappe litt og se hva det blir til. Kanskje jeg lukter på en annen motor som er litt greiere å kjøre med. Kompressoren her suser og bråker noe innmari. Det høres ekstremt kult ut, men i lengden blir det slitsomt. Kanskje en LT1 som er litt mer behagelig? Vi får se hva det blir til, avslutter Tommy.
Skulle du være så heldig at du får sett bilen, så er det i alle fall bare å sette av god tid og ta inn alle detaljene. Samtidig kan du prøve å tenke deg hvor mange tusen timer som ligger bak dette uhyre gjennomførte bygget. I tillegg, så vet man ikke hvor lenge Tommy klarer å la bilen være slik den er i dag. Plutselig kan det hende at Volume 3 er historie, og at landets mest ombygde Camaro kommer i en splitter ny Volume 4-utgave!