Siden 1983 har klassikermessen Auto e Moto d’Epoca i den nord-italienske byen Padova vokst seg større og større. En suksess som tilslutt ble messens bane. For 2022 ble det siste året for messen i Padova, etter å ha blitt avholdt der 39 ganger. På de 39 årene har 2.740.000 entusiaster funnet veien til messen, mens 84.500 biler har vært utstilt.
Men problemet med at messen har blitt fylt opp av stadig flere biler og stadig flere besøkende har medført at man har måttet lete etter nye lokaler, noe som betyr at messen flytter til Bologna fra 2023. Mario Carlo Baccaglini som er sjef for eventet uttaler:
In Bologna we’ll be able to develop new sectors which are fundamental for us. We’ll have a space for motorcycles comparable to that of cars, to bring the history and culture of two wheels to the fair. There is also space for the world of car racing, a sector that is attracting great attention at the moment. I’m sure that Auto e Moto d’Epoca will be able to achieve very high levels of quality in Bologna.
Av denne grunn så Refuels redaktør seg nødt til å ta turen til Padova, hvor 130.000 besøkende fant veien. For å forklare messen enkelt består den i hovedsak av to elementer. Mange deler til salgs (visstnok det største delemarkedet i Europa), og mange biler – hvorav det store flertallet – er til salgs. Når det gjelder deler er det meste sentrert mot FIAT og Alfa Romeo, og i litt mindre grad Lancia. Til disse merkene er det enormt mye å finne. For min egen del lette jeg etter fjærbein foran til min Maserati Biturbo, men det var bare å glemme. Vel, vel, bagasjen hjem ble i hvert fall lettere enn den ville ha vært hadde jeg funnet delene.
Når man snakker tusenvis av biler som er til salgs, så er det uendelig mye å drømme seg bort over. Har du stramt budsjett og ønsker å finne noe gøy til under 50.000 kroner fins det en myriade av Fiat Panda (men ytterst få Fiat Uno), samt flere representanter fra merker som Peugeot, Mercedes-Benz, Renault, BMW, Audi, VW, Citroën osv.
Blant de mer velkjente klassikerne har Porsche 911 som alltid en spesiell plass. Nå er det selvsagt ikke like mange 911 i Padova som i Essen eller i Stuttgart, men du drar uansett ikke fra Padova med et sterkt savn etter å se flere 911. For det er selvsagt mange av dem som det bør være (en svart Speedster var min favoritt), og interessant nok så det ut til å være flere 996 enn 993. Men 996 er jo ingen ung bil lengre, så det er kanskje ikke så rart allikevel.
Når det gjelder merker dro jeg hjem med et nyopprettet superpositivt inntrykk av Lancia. Ikke misforstå, jeg har alltid syntes Lancia har hatt en haug med drømmebiler, særlig Stratos og Delta Integrale, men det er først etter å ha gått og trålet ned hall etter hall i Padova det synker inn hvor enormt mange herlige modeller Lancia har. Og mange av dem er i et hyggelig prisleie. Jeg elsker Gamma Coupe som er aldeles nydelig, og siklet over utallige Fulvia-modeller. Men jeg digger også Kappa Coupe fra nittitallet, og etter å ha kjørt mye rundt i trafikken i Italia har jeg til og med fått veldig lyst på en Ypsilon! Alt av Lancia er fett! Rett og slett!
Når det gjelder Maserati vet jeg at alt er fett, og jeg har enormt lyst på en Ghibli II. Men også en Quattoporte IV frister, eller en III for den saks skyld. Eller kanskje den nydelige Merak? Maserati har rett og slett enormt mange fristelser. Det var også mange flotte Rolls-Royce til salgs, og for den som liker klassisk rally var det mengder av godbiter å feste øynene på. I tillegg har man mengder av ulike Zagato-modeller som jo aldri blir feil uansett merke.
Jeg er alltid på jakt etter god lektyre på slike messer, og hos min favoritt-bokhandler (som til vanlig har tilhold i Brescia) søkte jeg etter bøker om Bristol. Der støtte jeg på Donald Osborne (kjent fra Jay Leno’s Garage) som fortalte at han lette etter bøker om Pegaso. To merker av det virkelig sjeldne slaget, det sier kanskje sitt om både Bristol og Pegaso at det ikke fantes et eneste eksemplar av noen av deres modeller på messen. Men både jeg og Osborne fant to bøker hver om merkene vi søkte. Jeg er jo også en stor beundrer av Marcello Gandini, og nylig ble det sluppet en flott 1/18 modell av Bertone Carabo som Gandini tegnet, så den måtte jeg simpelthen kjøpe.
Techno Classica i Essen byr kanskje på mer grensesprengende wow-biler til enorme summer, men til gjengjeld har Padova så uendelig store mengder italienske drømmebiler i det man kan kalle et realistisk prisleie. Og for en som syns Fiat, Lancia og Alfa Romeo er mer tiltrekkende enn VW, Opel, Audi og Ford så blir også de mer vanlige bilmodellene mer interessante enn i Essen. Men dette vil selvsagt variere etter ens egen personlige smak og behag.
Italiensk øl er godt, det samme er maten, og italienere er verdens triveligste folkeslag. De er sprudlende, utadvendte, gestikulerende og engasjerte, akkurat som bilene de lager. Ta turen neste år til Bologna og opplev gigamessen for deg selv. Det anbefaler jeg på det sterkeste. Forza Italia!
Klikk på billedgalleriet for å se noen av godbitene:
