Dette kan bli tidenes dyreste Corvette!

26.januar blir en spennende dag for Corvette-fans. Det er nemlig dagen da Lot 144 skal gå under hammeren hos RM Sotheby’s under deres auksjon i Arizona. Lot 144 er en av to 1969 Corvette med 427 ZL-1 aluminiumsblokk-motoren. Da snakker vi The Holy Grail innen Corvette, og estimert salgspris er på 2,6 til 3 millioner dollar.

Bilen kommer med en mengde historikk og papirer som bekrefter at dette er the real deal, fra FIA-papirer til Bloomington Gold sertifisering, samt masse autentisk GM dokumentasjon. Bilen er i utsøkt tilstand og gjennomgikk en restaurering fra 2012-2014 av velrenommerte Kevin Mackay hos Corvette Repair, Inc.

Men hva er det som er så spesielt med en 1969 Corvette ZL-1, og som gjorde at hvis du gikk for RPO ZL-1 option, så måtte du betale over det dobbelte av det en standard Corvette kostet? Det korte enkle svaret på det er motoren. En 7-liters V8 med aluminiumsblokk med nært slektskap til racemotorene man brukte i Can-Am serien, og som ga godt over 500 hk. I en lovlig gategodkjent produksjonsbil! Det gjorde Corvette ZL-1 til den sannsynligvis mest brutale bil du kunne kjøpe fra fabrikk for gatebruk i 1969, og den klarte kvartmila på 12,1 sekunder og 0-60 mph på 4 sekunder blank da Road & Track testet den.

Her skal det legges til at bilen egentlig ikke var tiltenkt verken gatebruk eller salg til vanlige kunder. 1969 RPO ZL-1 ble utviklet som en potensiell løpsbil, og dokumentasjon ble sendt til FIA og NHRA for homologering til racebruk. Allikevel ble to slike biler laget på fabrikken i St.Louis, og 30.desember 1968 spaserte John W. Maher fra Leechburg, Pennsylvania inn hos Harold Breman’s West Penn Garage, for å kjøpe en ZL-1 Corvette med chassisnummer 194679S710209 (han byttet inn sin 1968 L88 Corvette Convertible som del av handelen), den første av de to bygde bilene, og den eneste åpne ZL-1 som ble bygget (det ble for øvrig også bygget 69 eksemplarer av 1969 Camaro ZL-1, men det er en helt annen historie som får vente til en annen gang).  

ZL-1 motoren var en lettvekts-utgave av L88 motoren. Med motorblokk i aluminium, nye råder, ny veivaksel, nye stempler, eksosventiler, kamaksler som tillot høyere turtall og oppgraderte topper i aluminium, så ble ZL-1 motoren den kraftigste motor Chevrolet hadde bygget til da. Toppene hadde såkalt “open chamber” design, og de ble ikke ferdigstilt før i mars 1969, derfor fikk pre-produksjons versjonene av motoren – som i auksjonsbilen – de eldre “closed chamber” aluminiums-toppene. Oppgitt effekt var som på L88 430 hk, men alle skjønte at det ikke kunne stemme. I stedet snakker vi om 560-585 hk, og RM Sotheby’s oppgir 560 hk for auksjonsbilen.

Etter å ha først krysset av for $1,032 RPO L88, og deretter $3,000 RPO ZL-1, så måtte man også ha J56 servoassisterte heavy-duty bremser ($384.45), F41 fjæringspakke $36.90) og G81 Positraction bakaksel med sperre ($46.35). Av ting man ikke kunne få finner vi varmeapparat, air-condition, radio, elektriske ruter og servostyring. Til og med dekselet for radiatorviften ble fjernet fordi den forstyrret luftstrømmen. Sluttsummen på $10.048 dollar – kontra en vanlig 1969 Corvette på $4781 – gjorde at veldig få mennesker var interesserte i å kjøpe en.

Men nevnte Maher var veldig interessert, og at akkurat han kunne få tak i en slik bil var ikke helt tilfeldig. Sommeren 1968 hadde han fått nyss i at en slik motor var på trappene fra sin nære venn Don Yenko, og det som gjorde Maher virkelig bestemt på å få tak i bilen var at den kunne fås med M40 automatkassen, som tålte hard og brutal bruk. Etter mye styr, klarte Maher å legge inn ordren etter hjelp fra Grady Davis som var senior vice president hos Gulf Research, da en hemmelig partner til GM sin racing-virksomhet.

Papirer viser at bilen ble godkjent for produksjon 21 november 1968, og dagen etter ble Mahers ordre for en Monaco Orange ZL-1/M40 Convertible (710209) akseptert. Modifikasjoner for bruk på dragstripen ble raskt gjennomført, og salgsordren viser at bilen fikk installert nye sidepipes med bedre gjennomstrømming og en 4.11:1 bakaksel som backup. Ett av mange medfølgende papirer viser at GM sendte en service-bulletin til forhandler i januar 1969 for installering av deksel til radiatorviften siden man hadde oppdaget problemer med at motorene ble for varme.

Fra februar 1969 til November 1972 herjet Maher med sin ekstreme Corvette i vestre del av Pennsylvania, hvor han vant det meste fra bakkeløp til autocross og dragrace. Maher kalte bilen sin “Winning Automatically”, et ordspill som også refererte til automatkassens fortreffeligheter på dragstripa. Men den harde bruken medførte også at motoren havarerte, som resulterte i at Maher fikk skiftet inn en ny ZL-1 motor under garanti fra GM i bilen (her skal det sies at det samme skjedde med den andre ZL-1 Corvetten, slik at ingen av de to bilene lenger har originalmotoren).

Bilen ble etter 1972 satt på pause, før Maher tok den ut av lagring i 1989. Etter litt oppfrisking deltok han så i en mengde med ulike løp de neste 15 årene, før han i 2007 solgte bilen etter å ha eid den i 39 år. Den nye eieren lot bilen gjennomgå en restaurering fra 2012-2014, og utenom at originalmotoren ikke var der lenger var det lite å sette fingeren på. Det resulterte i at bilen fikk Bloomington Gold sertifisering i 2014, og dermed det offisielle stempelet som «the real deal».

Nå skal bilen på auksjon, som blir første gang en ZL-1 Convertible tilbys publikum, og første gang på 30 år at en ZL-1 har vært til salgs på auksjon. Bilen er som nevnt ikke matching numbers grunnet motorbyttet, men selv med det i bakhodet er estimert pris helt opp til 3 millioner dollar. To Corvetter har klart å bli solgt for mer enn 3 millioner dollar tidligere, en 1967 L88 som gikk for 3,85 millioner dollar i 2014, og en 1967 L88 Convertible som gikk for 3,4 millioner dollar i 2013. ZL-1 er imidlertid mye sjeldnere, og det gjør at selv uten å være matching numbers – så er det en mulighet i dagens auksjonsklima hvor prisene stadig overskrider auksjonsestimater med god margin – at denne ZL-1 kan slå til og bli tidenes dyreste Corvette. I slutten av januar får vi svaret.