Gullprosjektet – 1967 Chevrolet Camaro RS/SS
1967 Chevrolet Camaro RS/SS
Gullprosjektet – 1967 Chevrolet Camaro RS/SS

Gullprosjektet – 1967 Chevrolet Camaro RS/SS

Et beundringsverdig pågangsmot, erfaringsbygging underveis, og et helt oljefat med tålmodighetssmurning har gjort at Trond Billehaug fikk bygget drømmebilen!

PS: Denne reportasjen var først på trykk i AMCAR Magazine #9 – 2021.

- Jeg er ikke den som liker å skryte for mye, forteller Trond Billehaug.
Men skryt fortjener han definitivt, så vi får prøve å gjøre det for han i denne reportasjen. For 39-åringen som er født og oppvokst i Trondheim har brukt de siste 17 årene på å gjøre drømmebilen virkelig. Og hvilken fantastisk bil det har blitt! Clarion Hotel Brattøra i Trondheim ble helt riktige kulisser for en glansfylt fotoseanse. Dette er historien om Tronds norsksolgte, matching numbers 1967 Chevrolet Camaro RS/SS.


Annonse:  

 

Sjekk ut videoen på Kenneths helrå 1967 Camaro

Kortreist drømmebil
Trond har drevet med bil hele livet, og ble ofte med far ute i garasjen for å skru og hjelpe til. Like før årtusenskiftet begynte han å jobbe på bilverksted, før yrkeskarrieren etter hvert gikk mot både salg og yrkessjåfør. Erfaringen han etter hvert bygget seg opp har gjort at han nå de siste par årene har startet eget bilverksted, ZZ Auto, hvor alt på fire hjul kan komme for litt velfortjent pleie. Under samme periode ble det både hus, kone og barn. Det har med andre ord vært hektiske år for trønderen, men det har ikke stoppet han fra å fullføre det som en gang i tiden var et temmelig ambisiøst og optimistisk prosjekt. I 2003, da Trond var kun 21 år gammel, fikk han nemlig klørne i drømmebilen. 1967 Camaro RS/SS.
- Jeg hadde satt folk på saken borte i statene, og jeg var spesifikt ute etter RS/SS utgaven. Tiden gikk uten noe særlig hell på den fronten. Den riktige bilen lot vente på seg. Det var helt til en kompis av meg var på klubbkveld hos ACC Trondheim. Han overhørte at det sto en original, påbegynt, men dog sliten Camaro RS/SS som skulle komme for salg, og han visste at jeg var på utkikk. Vi fikk opprettet kontakt, og gjorde etter hvert en handel. Det er jo litt gøy at mange hundre mil unna lette folk uten særlig hell, også finner man bilen under ei mil fra der man bor, ler Trond.

Learning by doing
Bilen er faktisk solgt ny i Norge, med så å si alt av utstyr som man kunne få på en RS/SS. Den ble solgt ny på Sørlandet, og Trond har faktisk hatt kontakt med sønnen til den første eieren på bilen.
- Han har vært innom et par ganger og fått sett prosjektet, ja. Han fortalte om hvordan han elsket bilen da han selv var ung, og hvor konge på prærien han var da han endelig ble 18 år og fikk lov å ratte rundt i den, smiler Billehaug.
Etter å ha hentet inn en del dokumenter på bilen kan Trond fortelle at bilen har vært innom 21 forskjellige eiere opp gjennom, derav mang en bilforhandler som skulle ha bilen som demo-bil. Tidlig på 80-tallet gikk bilen til Trøndelag og etter hvert ble den demontert for å få en helrestaurering. Det ble det aldri noe av, og det var da Trond slo til.
- Jeg kjøpte det som skulle bli en bil en dag i 2003. Dette var den første bilen jeg noen gang hadde kjøpt, så det var mye pågangsmot og motivasjon å spore. Og det trengtes. Da jeg kjøpte den så var det egentlig bare en ramme på et slitent understell. Alt annet kom i pappesker. Jeg var ung og uerfaren, men hadde en «learning by doing» innstilling til det hele, og satte i gang med godt mot. Det var en sliten bil som var ganske oppbrukt, og jeg fant mang en lur løsning fra tidligere eiere da jeg holdt på. Desto lengre jeg slipte jo flere farger kom til syne. Første året var produktivt, og jeg fikk skiftet bakskjermer og bakplater, og hele høyresiden av gulvet måtte sveises. Etter hvert ønsket jeg meg noe å kjøre også, da jeg har, kall det gjerne et slagord, som er: «Man må alltid ha en bil å kjøre». Jeg så at det var lenge til denne kom på veien, så da ble det et litt lettere 1960 Impala-prosjekt som opptok litt av tiden min frem til den var på veien. Gullprosjektet ble satt litt på vent, forteller Trond.

Brutal banebil på norske veier! Les om Håvards 2018 Camaro ZL1 1LE!

Forbedret kjørefølelse
Kone, hus, barn, andre småprosjekter, samt den enorme arbeidsmengden som lå foran Trond gjorde at Camaroen tok tid. Forståelig nok. Ikke bare manglet døgnet timer nok, men å restaurere en Camaro tilbake til en så å si originalstand betyr også deleleting. Og ikke minst så må man ha pengene på konto når man først finner de rette delene, noe som ikke nødvendigvis er bare enkelt som temmelig nyetablert.
- Det er lagt av mye penger opp gjennom årene, og sparekontoen har ikke alltid vært like full på grunn av den. Bilen er restaurert tilbake til en ganske klink originalstand. Tingene som avviker per dags dato er hjuloppsettet, bakstilling, girboks, og noe stæsj i interiøret. Mye var oppbrukt, men jeg vet at bilen ble premiert på 80-tallet før den ble demontert, så i bunn og grunn var det et greit utgangspunkt tross alt. Bilen kom faktisk originalt med 12-bolt sperrebakende, og motoren er den overhalte 350 ciden som kom med bilen originalt. Matching numbers og alt det der. Med RS/SS-pakken får man luftinntak på panser, striper, gjemte fronlykter, andre baklys, RS/SS badging og oppgradert interiør. Siden den er solgt ny i Europa så viser den også km/t på speedometeret, forklarer 39-åringen.
Trond hadde planer om at dette skulle bli en bil han skulle bruke en del, og derfor landet han på å bytte ut bakstillingen til 4-link fra Ride Tech, med tilhørende coilovers for å få bedre kjøreegenskaper. Foran står det originale oppsettet. For å videre forbedre kjøreopplevelsen var allerede den gamle 2-trinns powerglide-kassen byttet ut til en TH350-kasse. Denne ble overhalt og funket fint sammen med resten av Tronds oppsett. Det er også byttet utveksling til 3.08, og det er investert i komplett eksosanlegg på 2,5 tommer.

Original med en tvist
Det eneste Trond ikke har gjort selv er lakkeringen, og det takker han restaureringsmanual og en god dose med Youtube-innhold for. Tinnsparkelet hadde han påført selv der det trengtes, og all drittjobben som måtte gjøres på karosseriet ble etter hvert ferdig. Bilen ble klar for lakk i 2017.
- Originalt kom bilen i en farge som heter Sierra, men jeg ville ha noe som skilte meg litt mer ut, så jeg fant en Chevrolet-farge som heter Granada Gold som jeg syntes var all right. Men ting tar tid også hos folk som lakkerer, spesielt når man vil ha en fin finish med siste runde sparkling og retting. Etter det var klart så gikk det egentlig slag i slag, men man kommer selvfølgelig over både noen problemer, men også nye ideer mens man monterer sammen bilen igjen, forklarer Trond.
For å videre skille gullprosjektet fra andre biler så har bilen fått et svært passende sett med felger fra American Racing. Disse er 17 tommer hele veien rundt, med 225 dekk foran og 265 bak. Foran er det montert 12,5 tommers Wilwood skivebremser, mens bak står de originale tromlene.
- Jeg tenkte lenge at jeg skulle ha Rally-felgene, men jeg synes den litt mer moderne looken passet bilen godt. Jeg har et sett liggende i tilfelle jeg ombestemmer meg, men bilen blir mye mer responsiv med litt mer moderne hjul, smiler Trond.

Les også om denne sykt bøllete 1969 Camaroen

17 år med jobb har lønt seg
Den smellvakre Camaroen mangler ikke på spesialiteter innvendig heller. Bilen kom nemlig med Deluxe-pakken innvendig, noe som gjør at den blant annet er en av få med blant annet elektriske vindusheiser originalt. Speedometeret er nevnt, og i tillegg er instrumentlampen for langlysene blå, i motsetning til den røde som det er originalt på den amerikanske utgaven. Det eneste som «mangler» for å få bilen fullspekket av utstyr er cruise control og air condition. Men interiøret var ikke bare å knipse for å få ferdig det, heller.
- Det meste var utslitt og ødelagt innvendig, og det er vel kun instrumenter, trekket på sidepanelene bak, seterammene, ratt og rattstamme som kunne reddes. Seterammene trakk jeg opp selv på nytt med ferdige tilpassede trekk, og den har fått nye dørpaneler foran, forklarer trønderen.
Resultatet har blitt helt fortreffelig, med helsvart interiør med noen hvite og krommede detaljer rundt som står i stil med de svarte stripene og kromdetaljene rundt resten av bilen.
- Etter lakkeringen kom virkelig motivasjonen frem til å få ferdig bilen, og det gikk egentlig ganske slag i slag etter det. Utover 2019 begynte jeg å se enden på prosjektet, og høsten 2020 kom skiltene på. Det var mange som aldri trodde de skulle få se denne bilen på veien igjen, men jeg fikk det til! Har man en drøm så må man bare fullføre den, gliser Billehaug.
Han gliser videre når han forteller om de første turene han har hatt med bilen:
- Første turen i fjor ble på 80 mil rundt Geiranger og Trollstigen. Helt problemfritt og uten feil. Det var en såpass flott tur at den ble gjentatt i år også. Også denne gangen uten problemer, noe som jo er veldig gøy! Det blir nok flere av disse.
17 år etter at en stolt ungpjokk gikk inn for sin store drøm, gullprosjektet, står han altså nå ferdig med den. Et utrolig stykke arbeid, et fantastisk produkt, og alt det i løpet av en fase av livet hvor både tid og økonomi tilsier at slike ting skal være vanskelig å gjennomføre. Rett og slett imponerende. Men hva nå?
- Nå skal bilen kjøres. Det er det som er det beste med bilhobbyen for min del. Jeg må alltid ha en bil å kjøre med, og jeg har vært heldig som kunne ha hatt andre biler på siden av dette prosjektet. Den er utrolig sjarmerende å kjøre, for selv om man kjenner at det ikke er en moderne bil med den gamle styregeometrien og gammel styresnekke så storkoser jeg meg. Nå når denne er ferdig er det den andre drømmebilen min, 1960 Impalaen som jeg skaffet ikke lenge etter denne, som skal under kniven, forteller Trond lurt.
Om bare halvparten av innsatsen fra Camaroen legges ned i den bilen, så spørs det om dette ikke er siste gang vi får se den joviale trønderen i Amcar Magazine!