«Jesus trives på dashbordet» – 1999 Nissan Silvia S15

Den første Silviaen kom allerede i 1965, da som Datsun Coupe 1500. Et lite sportslig drops av en bil, som dog ikke slo helt an, og produksjonen endte allerede 4 år etter. Nissan fortsatte derimot med sine Z-modeller, som skulle være prisgunstige sportsbiler til massen. De gjorde det godt innen racing, og som følger ble bilene større og dyrere utover 70-tallet for å kunne følge med utviklingen. For å på ny kunne tilby en sportslig bil til en grei penge, ble Silvia reintrodusert til verden i 1975.

Se også denne videoen:
1999 Nissan Silvia med hjemmelaget bredding!

Spol frem til midten av 80-tallet, og S12 gjør det godt i alskens type racing. Spol enda litt frem, og S13 blir kåret til Japans «Car of the year» i 1988, og i 1993 kom S14 inn blant en rekke med japanske sportsbiler som fort kan anses som den ypperste epoken av entusiastbilproduksjon fra den kanten av verden. Vi snakker Supra, Skyline GT-R, RX7, og ikke minst Silvia. Biler som var, og enda står høyest hos mange entusiaster verden over. Men akkurat som mange av de nevnte modellene, så døde også Silviaen litt ut tidlig på 2000-tallet, men den hadde likevel et siste åndedrag i form av deres S15. Den ble produsert fra 1999-2002, og som skammelig nok kun kom på det japanske, australske og new zelandske markedet.

I det amerikanske markedet er S15 ulovlig frem til den blir 25 år gammel. Altså er det fortsatt et år til man kan begynne å importere de tidligste årsmodellene dit. Med andre ord er det ikke superenkelt å få tak i en S15, men en av de som har skaffet seg en, er Sebastian Knapperholen. Han er en 27-åring, kommer egentlig fra Kongsvinger, men har bodd mesteparten av livet i Lørenskog, før han nå har flyttet til Flateby. Til daglig jobber han på bilvarehuset Birger N. Haug.
- Interessen for bil kom vel inn som en lett blanding av påvirkning av min far, og egeninteresse. Vi hadde både E36 og TT i oppveksten, også dro jeg selv på treff som Gatebil sammen med kompiser, så har det ballet på seg derfra. Japansk bil ble etter hvert det jeg brant mest for, og spesielt etter å ha stirret i hjel D1 drifting-serien fra Japan som gikk på Discovery Channel da jeg var bare guttungen. Der så jeg en S15 for første gang, og da den igjen dukket opp i Fast & Furious: Tokyo Drift, ja da ble jeg bare enda mer solgt. Det ble drømmebilen, forteller Sebastian.
I 2018 var Knapperholen 22 år, og kompisene rundt han begynte å få seg noen virkelige gromme biler. «Pling!» sa det i telefonen hans en kveld. En av vennene hadde linket han til en S15. Strøken bil. Greit priset. I Norge! «Pling!» sier det igjen. Denne gangen var det Finn-overvåkingen som tipset om samme bil.
- Det tok vel en dag før jeg bare ringte og sa at den skulle jeg ha. Et par dager senere var jeg å så på bilen. I det garasjen den sto i ble åpnet og jeg så bakenden, så visste jeg allerede at jeg skulle bli S15-eier. Kort tid etter var bilen i mitt navn, smiler Sebastian fornøyd.

Les også:
Fra kondemnert til kortløs-maskin – 2009 Nissan GT-R 

S15enen er i motsetning av de mange europaimportene en vaskekte Japansk utgave. Etter sitt opphold i Japan gikk den innom Tyskland i fire-fem år, hvor det ble lagt ned en grundig jobb i å få alle ombygginger på bilen godkjent. Det nyter Sebastian godt av i dag. Det er gjort mye med bilen før den kom inn, og en god del som kanskje hadde vært vanskelig å fått godkjent om det ikke var gjort og godkjent i Tyskland fra før av. Vi nevner blant annet Origin Lab frontfanger, Flow Design Australia Lip kit sideskjørt og bakfanger, en svær(!) vinge, LED-baklamper, BC Racing Coilovere, Tein endeledd, Ksport Big Brake kit med 356 mm skiver foran, med 8-stemplet kaliper og flytende rotorer, samt 330 mm skiver bak med 4-stemplet kaliper og flytende rotor.

Det er ikke gjort underverker med motoren, men noe er også endret på den allerede småspreke 2-liters SR20DET rekkefireren som kom med turbo originalt. HKS står for 3-tommers downpipes og grenrør, Competition Motorsport står for racekatalysatoren, og Tomei Expreme Ti står får resten av anlegget som ebber ut i en 4,5 tommer stor stuss. Blitz har levert dumpventil og frontmontert intercooler, det er Soppfilter fra HKS, Mishimoto alu-radiator, ORC 409D twinplate clutch med lettet svinghjul, og rockerarm-stoppere. Elektronisk sitter det Defi Advance ZD instrumenter, Blitz turbo timer, Greddy Profec OLed boostkontroll, Nismo speedometer, og Kenwood 2Din-skjerm med dab. Bilen er en R-spec, som betyr blant annet at den ble levert med sekstrinns manuell. Sebastian selv har ikke benket bilen, men antar at den er god for omtrent 300 hestekrefter.
- Bilen ser jo temmelig ombygd ut, men de fire-fem gangene jeg har blitt stoppet og blitt bedt om å vise dokumentasjon, så har jeg bare blitt kjapt vinket videre så fort politiet har skumlest litt i det lange vognkortet, ler Knapperholen.

Les også:
Tidenes 5 dyreste japanske biler solgt på auksjon!

Felgene er dog noe Sebastian selv har skaffet. Han så i utgangspunktet på et sett med Works-felger, men med nykjøpt S15, og fortsatt bosatt hjemme hos ho mor, ja da må man tenke litt økonomisk også. Om man i det heletatt har noe valg.
- Works-felgene var idiotisk dyre, men gjennom Tempe Dekk i Trondheim fant jeg et sett med Klutch SLC 02 som hadde samme stilen for en brøkdel av prisen, og som ingen hadde her til lands fra før. I tillegg var dette en vårmåned, så mens Works-felgene kom i løpet av vage 2-6 måneder, fikk jeg Klutch-felgene på 3-4 knappe uker. Da var valget enkelt. Felgene synes jeg satt godt, og de er litt utradisjonelle, så jeg ble svært fornøyd, forklarer Sebastian.
Felgene er på 18 x 9,5 raund ‘baut, med en ET på 15, og det er vanskelig å være uenig med 27-åringen om at de sitter som et skudd. Klutch-felgene er rett og slett «clutch», som ungdommen sier. Noen av dem i alle fall. Tror jeg.

Interiøret, sett bort fra det elektroniske som allerede er nevnt, er stort sett originalt. Stolene er dog tatt fra en annen Nissan av ukjent modell. Det som dog må spørres om er det som ved første øyekast virker som en litt malplassert Jesus-figur på dashbordet.
- Jeg kan ikke påberope meg å være veldig kristen heller, så det er ikke grunnen. Historien er at jeg hadde nylig blitt sammen med frøkna, og første gang jeg skulle på besøk til svigers, så kom jeg med S15en. Svigerfar hadde en slik Jesus-figur i dashen på amerikaneren sin, og som ung og høflig måtte jeg selvfølgelig si at jeg synes den var kul, og at jeg måtte vurdere å ha en slik en i Silviaen. Et par uker etterpå trappet svigerfar opp med en helt lik figur til meg. Jeg limte den ydmykt fast, slik en god svigersønn jo skal gjøre, og siden har den stått der, ler Sebastian, og skyter inn:
- Jesus trives på dashbordet!
Så kan det kanskje spekuleres i at det ligger noe i å ha denne urolige skjeggmannen på dashen. For etter Jesus sjøl kom på plass har ikke Sebastian hatt noe problem med bilen. Det var nemlig ikke tilfellet før bilen ble #Blessed.

Knapperholen hadde nemlig et lite uhell med bilen første året i hans eie, da et autovern plutselig sto litt nære der han hadde tenkt å kjøre. Ny frontfanger og framskjerm var noe av det som måtte skaffes, men det er ikke alltid like enkelt å finne slike deler på en relativt sjelden bil, og spesielt ikke når man må se mot det japanske markedet.
- Det hjelper at jeg jobber på et delelager som fører Nissan, men japanerne er ikke alltid like flinke til å merke delene sine på noe annet enn moderspråket. Google translate kan fort oversette forskjerm til foring, så det er litt trøblete å geleide seg gjennom. Jeg fant til slutt det jeg trengte, deriblant utrolig nok en gul skjerm som lå i Gjøvik som hadde tilhørt en gammel driftebil. Med den lakket opp og montert så ble bilen så god som ny. Ellers hadde jeg et uhell under Eurorally 2019. Selve turen var jo fantastisk, men den endte ikke helt som man hadde tenkt. Da vi kom til Tyskland knakk eksosen, titaneksosen vel å merke, rett av langs motorveien. Det ble mange timer med ørepropper for å komme seg videre. Takket være vibrasjonene derfra takka også kjølerøret til turboen for seg etter vi hadde kommet inn i Polen, og det fosset vann ut. Det ble bestilt bergingsbil klokka 3 på natta langs en øde motorvei. Jeg er rimelig sikker på at bergingsselskapet robbet oss ganske kraftig for penger også, men det gikk bra til slutt. Jeg kan heldigvis se tilbake på det som en morsom historie nå, ler Sebastian.

Les også: Nissan Leaf med Kawasaki-motor gjør 13 000 rpm!

27-åringen er med andre ord ikke redd for å bruke bilen, noe som også var et mål da han kjøpte den. Det blir mang en tur med fruen, og med en temmelig ny leilighet i boks så har også brukisen måtte vike, som betyr at S15en går tur/retur jobb og butikken til daglig nå i sommerhalvåret. Som ung og midt i etableringsfasen er det heller ikke enkelt å bare bøtte inn penger i langtidsprosjektet, men det mangler ikke på planer i følge Knapperholen.
- Den svære vingen har jeg nå fjernet. Jeg har kikket litt på en original aerovinge til den, men da må man fort ut med nesten en månedslønn kun for den, så jeg får se hva som dukker opp der. Jeg lurer litt på om jeg skal tilbakestille den litt til en slags OEM+. Jeg har fått klørne i en eske-ny S-Spec-fanger som jeg kommer til å sette på, og jeg vurderer også å bytte ut lampene bak og litt rundt. Ellers skal jeg undersøke litt rundt nytt interiør. Det hadde vært sabla kult med et Nissan Leaf multifunksjons-ratt, hvor jeg kan få alle funksjonene til å fungere også. Da kan jeg også skaffe tilsvarende svarte skinnstoler. Rett og slett modernisere bilen innvendig uten at man trenger alle de nye hjelpesystemene som en ny bil har, og la den fortsatt ha sitt ytre intakt. Det er jo mye sjarm i det som begynner å bli en litt gammel bil, så det ønsker jeg å bevare. Det er noe med mekaniske som enda ikke hadde gått helt over i masse elektronisk i denne tidsperioden. Det lukter litt bensin, og den har riktig lyd. Det er bare herlig. Det er dog mange tanker i hodet for bilen fremover, så får vi se hva som er mulig å gjennomføre både rent praktisk, og hvor fort man får til å gjennomføre det rent økonomisk, avslutter Sebastian.