Kan du gjette hva denne spisemenyen ble solgt for?
Kan du gjette hva denne spisemenyen ble solgt for?
Kan du gjette hva denne spisemenyen ble solgt for?

Kan du gjette hva denne spisemenyen ble solgt for?

Noen tok vare på menyen etter restaurantbesøket. Med årene ble den riktig så verdifull.

Kjøp og salg av historiske gjenstander tilknyttet bilindustrien har alltid vært en viktig del av bilhobbyen for mange samlere, og med årene har også prisene for slike objekter gått jevnt og trutt oppover, og noen har opplevd en skyhøy verdiøkning.

Som med biler så avhenger også prisen på slikt automobilia av en rekke ulike faktorer. Sjeldenhet er en opplagt nøkkelverdi, men i seg selv er ikke sjeldenhet en garanti for høy pris. Skulle du sitte på en supersjelden del til en helt alminnelig bil, så vil ikke sjeldenheten hjelpe stort. Tilhører delen derimot en Bugatti fra trettitallet snakker vi om noe helt annet.

Så er det eventuell tilknytning til ulike historiske øyeblikk. Noen personer er mer verdt enn andre rent auksjonsmessig. Har du jakken til en mekaniker som jobbet i et Grand Prix team på trettitallet, er verdien neppe så enormt høy. Har du derimot jakken til Tazio Nuvolari – trettitallets mest legendariske racerfører – er verdien ekstrem. Og slik fortsetter det. Det meste er egentlig logisk, hvis man setter seg litt inn i bilhistorien, og som med biler i skala 1:1 så kan ikke samlermarkedet få nok av alt som kan tilknyttes Enzo Ferrari.

 

Da er vi inne på auksjonsobjektet du ser på bildet, som ble solgt av Automobilia Ladenburg på en online-auksjon i fjor. Nærmere bestemt en spisemeny fra 19.november 1932, fra en restaurant i Modena. Bortsett fra å være en vakker spisemeny i utmerket stand, så merker man seg også at det står på menyen hva middagen gjelder, nemlig en middag for Scuderia Ferrari og deres racerførere og samarbeidspartnere.

Scuderia Ferrari var Enzo Ferraris team som kjørte løp med Alfa Romeo biler, men Alfa Romeo hadde også sitt eget fabrikkteam – Alfa Corse – hvor de to store stjernene var Tazio Nuvolari og Rudolf Caracciola. Imidlertid hendte det ofte at Alfa Romeo lot Enzo Ferrari representere merket alene i ulike løp, som f.eks i Targa Florio hvor Nuvolari kom fra Alfa Corse til Scuderia Ferrari for å kjøre løpet. 

 

Med utgangspunkt i hvilke førere som kjørte for Scuderia Ferrari i 1932, betyr det at middags-invitasjoner gikk ut til Tazio Nuvolari (som vant mesterskapet i 1932), Piero Taruffi, Eugenio Siena, Pietro Ghersi og Baconin Borzacchini (samt en del mindre kjente navn). Mesterskapet i 1932 var det andre året for det såkalte AIACR europeiske mesterskapet, og bestod bare av tre løp som telte med i selve mesterskapet. Imidlertid var det en mengde Grand Prix løp som førerne tok del i, slik at sesongen bestod av langt mer enn bare de tre løpene som var tellende for det europeiske mesterskapet. Det tekniske reglementet var i 1932 såkalt Formula Libre (altså uten begrensninger på motorstørrelse), og Alfa Romeos fantastiske Tipo B (eller P3 om du vil) ble for rask for Bugatti og Maserati. Det resulterte i at Alfa Corse vant alle tre løpene i mesterskapet, med seier til Nuvolari i Italia og Frankrike GP, mens Caracciola vant Tyskland GP. Høydepunktet for Scuderia Ferrari sin del ble seieren til Nuvolari i Targa Florio.

Det er dermed all grunn til å tro at stemningen under restaurantbesøket denne novemberdagen i 1932 var god, og litt Chianti (vin fra Chianti-regionen i Toscana), Spumante (musserende vin) og Lambrusco (rødvin), samt litt øl og likør som det står nevnt i menyen, sørget nok for å underbygge stemningen ytterligere.

Imidlertid var det skjær i sjøen for kommende sesong, hvor det europeiske mesterskapet ble avlyst, og hvor pengenød gjorde at Alfa Romeo kastet inn håndkleet. Men Grand Prix løpene gikk som normalt, og Enzo Ferraris team med Alfa Romeoer ble i realiteten fabrikk-teamet til Alfa Romeo, og Nuvolari var superb som alltid i første halvdel av 1933, før en bitter krangel med Enzo førte ham over til erkerivalen Maserati. Men det visste verken Tazio eller Enzo under middagen i november 1932. I stedet diskuterte de nok både sesongen som hadde vært, og sesongen som lå forut. Her er det bare å spekulere, for menyen og dens historiske betydning kan fort få tankene til å vandre.  

Og salgssummen lurer du kanskje på? 72.620,50 Euro. Eller sånn cirka 730.000 kroner omregnet etter valutakursen da auksjonen fant sted. Det gjør menyen til tidenes dyreste bilrelaterte middags-objekt.