Lowrideren i havgapet - 1965 Chevrolet Impala

Kristian Reksen bor på Hitra i Trøndelag, blant fiskemerder og vestavind.  Han har hatt interesse for ting som brummer hele sitt liv, som den eneste i familien. Selve interessen ble en hobby så fort han hadde førerkortet i boks og kom i kontakt med miljøet som er på Hitra og Frøya. På Frøya har de eget motorsportanlegg hvor det arrangeres åpne trackdays, driftingevent og slikt. På Hitra kjører de bilcross på motorsportanlegget sitt. Det har derfor vært mange muligheter til å dyrke hobbyen i det lille øysamfunnet hvor Kristian har vokst opp.
- Det bidro stort til å øke interessen at det var mye motorsportrelatert som skjedde i nærområdet. Starten min ble derfor å kappe litt eksosanlegg og montere senkefjærer. Etter det ble det mer avanserte oppgaver og motorbygg ble etter hvert noe jeg synes var veldig morsomt. Det gikk den gangen stort sett i tyske biler og da aller helst Mercedes-Benz. Etter hvert så jeg meg lei på den konstante skruinga jeg drev med og ville slutte med det, forteller Kristian.

Etter hvert fant Kristian seg ei dame han likte godt og ble sammen med. Det er datteren til Per Ottvad fra Oppdal som har en god mannsalder under beltet når det kommer til amerikanske biler. Du kan for eksempel lese mer om hans 1955 Chevrolet 210 i Amcar Magazine #1-2022. Med en slik svigerfar er det klart at du ikke kommer unna med å kun like tyske biler! Kristian ble derfor med til Rättvik i 2019 på Classic Car Week og da beskriver Kristian det som at det bare «smalt». Det var ingen tvil lenger, han måtte ha seg Impala.

Ingen til salgs
I 1965 kom et helt nytt design på Chevrolet Impala. Fjerde generasjon Impala ble en suksess og det ble solgt over en million av dem, noe som den gangen satte ny rekord. Chevrolet var selvsikre i sine brosjyrer da de lanserte Impalaen. De var overbeviste om at bilen skulle være for alle amerikanere. Med seks forskjellige utgaver kunne du finne den perfekte bilen for deg, uansett om du var familiefar med 4 unger eller ungkar som helst ville ha ei snerten snelle i passasjersetet. Den var tilgjengelig i 15 farger, hvor 13 var helt nye. Som standard ble bilen levert med enten Turbo-Thrift rekkesekser på 140 hestekrefter eller Turbo-Fire V8 på 195 hestekrefter. Om du ville ha noe mer fres var det også mye å velge i. Både 327 og 409 V8 var tilgjengelig hvor den heftigste leverte 400 hestekrefter. Denne kom bare med firetrinns manuelt gir. Interiøret i Chevrolets biler var viktig og Impalaen var ikke et unntak. Krom, aluminium og lekre detaljer i skinn bugnet det over av. Dashbordet var helt nytt og noe Chevrolet i sine salgsbrosjyrer trakk frem som en viktig bit av bilens luksuriøse opplevelse. Ekstrautstyr som du kunne få med var blant annet elektriske vinduer, servostyring, servobremser og air condition. Seter med elektrisk justering, vindusviskere med intervall og tiltratt var også tilgjengelig. Om du skulle ha med kona var det eget ekstrautstyr for henne. Boks til å ha tørkepapir i, sminkespeil og elektrisk motor med fjernstyring på bagasjeluka kunne du finne under «Chevrolet custom feature accessories for your lady’s convenience». Vi er dog litt usikker på om slikt ekstrautstyr til kvinner hadde blitt like godt mottatt i brosjyrer for dagens kjøpegruppe.

Mye arbeid for å finne en selger
Det var en slik Impala Kristian hadde bestemt seg for at han ville ha. Det skulle derimot vise seg at det skulle bli litt mer vrient å skaffe enn først antatt. Kristian brukte timesvis på å saumfare alle salgskanaler hvor slike biler kunne dukke opp, uten noe hell. På det tidspunktet hadde Kristian solgt unna rubbel og bit av biler han eide for å kunne finansiere en Impala, så det var uaktuelt med noe annet. Som et siste desperat forsøk begynte Kristian å undersøke registreringsnummer på alle 1965 Chevrolet Impala han fant. Han sendte så ut tekstmelding til samtlige hvor han spurte eieren om det var av interesse å selge. Mange var ikke interessert, men til slutt var Kristian så heldig at han traff blink med en fyr på Bryne som eide en 1965 Chevrolet Impala. De diskuterte litt frem og tilbake om bilen og ble til slutt enige om en pris som kunne være aktuell.
- Bilen var helt original, grå med beige interiør og 283 den gangen den kom til Norge i 2009. Da ble den registrert på John Grimstad-Henninger som eide bilen frem til 2015, da Kjell Otterdal tok over. Han solgte så videre til Per Sigve Håland som var eieren jeg til slutt endte med å kjøpe bilen av i 2021, sier Kristian.

Jeg ble nektet av svigerfar å bruke bilen før det ble byttet til skivebremser hele veien rundt

I bæreposer
Kristian forteller at karosseriet ble lakkert av et ukjent verksted tilbake i 2017 og fikk da fargen Soul Red Crystal som er en farge Mazda har. Felgene som er et sett med Ridler Style 650, sto også på bilen da den ble hentet til Hitra. Da Kristian hentet bilen tok han karosseriet opp på en bilhenger og fikk med seg resten av delene i bæreposer ut fra garasjen. Han brukte så påfølgende vinter til å sette den sammen innvendig. Interiøret er nå trukket om i sort skinn, mens gulvteppet er rødt og matcher bilen. I midtkonsollen har Kristian selv bygd en boks for å ha mobiltelefon og kaffekopp. Det er i påvente av at han bestemmer seg for om han fortsatt har lyst å ha benken, eller om han skal gå for to stoler og midtkonsoll som bilen også kunne komme med. Taket og dørtrekkene er lakkert i sort lakk og er det bilen kom med til Norge den gangen i 2009.

For Kristian var det heller ikke noe alternativ å bruke den originale motoren, han ønsket seg V8. Han skaffet derfor et objekt i form av en 350 Chevy-motor og bygde den opp på nytt og kjøpte en brukt TH350 girkasse for å henge bak motoren. Dette gjør nå jobben med å få bilen fremover langs kystveiene ute i havgapet. Bakstillingen på bilen ble byttet ut med en bakstilling fra 1967-1969 Camaro som tidligere hadde vært på en Impala i Halden. Denne hadde skivebremser, dermed ble det skivebremser hele veien rundt. Forstillingen foran ble oppgradert med rørbærebruer og ny styresnekke.
- Jeg ble nektet av svigerfar å bruke bilen før det ble byttet til skivebremser hele veien rundt, humrer Kristian.

Nå fremover skal det fortsatt jobbes på Impalaen til Kristian. Først på listen står nytt ledningsnett og dashbord. Interiøret ønsker han å skumme opp på nytt og trekke i nytt skinn, slik at det igjen ser helt strøkent ut slik det gjorde da bilen rullet ut fra fabrikkene i USA på 60-tallet. Etter det er det big block som står på ønskelista. For det er som Kristian selv sier «stor bil trenger stor motor».