Enzo Ferrari må sies å ha rimelig peiling på racing. Da han av og til ble spurt om hvem han anså som tidenes beste fører, var alltid svaret det samme: Tazio Nuvolari. «Nuvolari kunne vinne i alle slags biler, i alle slags forhold, på alle slags baner». Det har Enzo helt rett i, for sjelden har verden sett en mer artistisk fører. En mann som kunne få enhver bil til å lystre hans talent, og som oppfant firehjuls-sladd (i hvert fall ifølge Enzo). En mann som nærmest slepte seg til bilen uansett hvor syk eller skadet han var, og som ga alt – absolutt alt – til enhver tid. Selv førere som Gilles Villeneuve og Colin McRae fremstår som sedate søndagsførere sammenlignet med Nuvolari. Tazios kjørestil var så legendarisk at den tiltrakk seg tusenvis av tilskuere, som kom kun for å se om myten stemte – om en mann som kjørte så rått og vilt – at døden ventet rundt hver sving. Og myten stemte. Godt hjulpet av at Tazio nesten aldri fikk kjøre de beste bilene. Han måtte derfor satse livet sitt for å ha en mulighet til å holde følge med de enormt kraftige GP-maskinene fra det tredje riket. Det gjorde ham til en folkehelt og en legende uten sidestykke.
Nuvolari ble født i Mantova i Italia, og byen er naturlig nok stolt av sin store sønn. Derfor fins det et lite museum dedikert til ham der, som anbefales for alle med sterk motorsportsinteresse. For du skal være seriøst interessert i Grand Prix racing for å få utbytte av museet som er åpent lørdag til søndag 10-18.00, og fra mandag til torsdag etter forhåndsavtale. Museo Tazio Nuvolari åpnet dørene i 1985, før det stengte i noen år, og ble gjenåpnet i en gammel kirke i 2012. Det er tydelig nytt og i god stand, og har en mengde ulike relikvier relatert til Nuvolari. Fra kjøreklær og personlige effekter, til brev, dokumenter og en mengde trofeer. Alt testamentert fra Nuvolari til bilklubben i Mantova, da han døde i 1946. For en med sterk interesse for 30-tallets Grand Prix racing, Mille Miglia og Le Mans (som undertegnede) var museet et særdeles interessant besøk. Minuset er at det ikke står noen biler som Nuvolari kjørte utstilt. For den med sterk historisk interesse for motorsport anbefales museet, og det samme gjelder for de som vil lære mer om hvordan det var å være GP-fører på 30-tallet.