Mustangen Ford aldri bygde

Ford Mustang tok verden med storm da den ble lansert i 1964. Lekre linjer, mye effekt og god plass til en liten familie ble en vinneroppskrift. På snaue 18 måneder solgte Ford mer enn en million Ford Mustanger. Den spreke hingsten var tilgjengelig både som coupe, fastback og convertible, noe den derimot aldri ble var en stasjonsvogn. Likevel finnes det noen eksemplarer verden over. Disse utgavene er trolig inspirert av et stunt Barney Clark, Robert Cumberford og Jim Licata gjorde med en 1965 Ford Mustang. De hadde en drøm om at Ford skulle selge en stasjonsvogn av deres populære pony-car og kjøpte derfor en helt ny 1965 Ford Mustang hardtop som de sendte over til Torino i Italia. Der holder firmaet Construzione Automobili Intermeccanica til og disse fikk i oppgave å bygge om denne flunkende nye Mustangen til en stasjonsvogn. Jobben tok elleve måneder, og da var det sportslige designet gjort om til en flott to-dørs stasjonsvogn med nedfellbare seter bak, bakluke med hengsler under og nedfellbart vindu, og bensintanken var flyttet.

Clark, Cumberford og Licata presenterte produktet sitt for Ford som ikke ønsket å være en del av dette, blant annet fordi de hadde vurdert en Mustang stasjonsvogn da de lagde leiremodeller helt i starten av designprosessen. Det ryktes så at Clark, Cumberford og Licata ønsket å bygge disse bilene på bestilling selv, men det er ikke registrert noe om at dette noen gang ble gjort. Det er usikkert hva som skjedde med Intermeccanica-Mustangen, men den er fotografert i 1966 av Daniel Strohl på gaten i en forstad av New Jersey, samt at den var avbildet i oktoberutgaven av Car and Driver i 1966, hvor Intermeccanica-Mustangen prydet forsiden på bladet. Dette har i utgangspunktet lite med Richard Andersen og Trym Thorsens Mustang å gjøre, men dette kan trolig være inspirasjonen for det som senere skulle skje i Sverige på 80-tallet.

GLB 913
På forsiden av Bilsport 5 fra 1986 står det med store, røde bokstaver «MUSTANG KOMBI – Hårig Racer». Artikkelen handler om Arne Jungvig og hans kompis Petter Zetterlund fra Helsingborg, som bygde om hver sin Ford Mustang til stasjonsvogn. Petters Mustang var en hvit 1968-modell, mens Arnes 1969 Mustang var sort med gulldetaljer. Mustangen som er interessant for denne er artikkelen er Arnes 1969 Stasjonsvogn med registreringsnummer GLB 913. Det er den bilen som i dag er eid av Richard Andersen og Trym Thorsen, men det tok ganske mange år fra du kunne lese om hvordan Arne og Petter hadde bygd om sine Mustanger i Bilsport 5, til Richard og Trym hadde gjort ferdig restaureringsjobben på den sorte stasjonsvogna.

- Til hver eneste jul da jeg var en liten gutt ønsket jeg meg abonnement for AMCAR, Right On og Bilsport. Da kunne jeg nyte flotte artikler av amerikanske biler året rundt, og jeg husker godt da Bilsport 5 havnet i postkassa mi med denne Mustang-artikkelen i 1986. Jeg synes det var et utrolig stilig prosjekt og det satte seg i bakhodet videre. Det tok mange år før jeg tilfeldigvis før John Delbekk, som jobbet hos oss på Pony Parts den gangen vi holdt til i Tyrigrava, var på ferie i Sør-Sverige og så en annonse for en Ford Mustang stasjonsvogn i en lokal avis. Han ringte meg og sa den stod til salgs uten bilde. Jeg ba han ringe eier og sjekke om det var registreringsnummer GLB 913. Dette fikk John bekreftet av selger at det var. Jeg har en hukommelse som kun husker idiotiske ting, så jeg huska fremdeles registreringsnummeret på denne bilen, GLB 913. Jeg ringte så den svenske selgeren og vi ble enige om at han skulle få 50.000 svenske kroner og at jeg skulle hente bilen. Etter jobb dro jeg i banken og skaffet 50.000 svenske kroner, hekta på biltralla bak Ford F-250en og dro over. Bilen sto omtrent så langt sør du kommer i Sverige før du må ut med båt, og da jeg kom frem var det allerede andre svensker der som bydde på bilen, mye mer enn det jeg og selger hadde blitt enige om. Heldigvis holdt han avtalen og jeg fikk kjøpe bilen for avtalt sum. Da jeg lasta bilen på tralla begynte de tilreisende å by meg penger for bilen, mens jeg stroppet den fast, det var helt ko-ko opplegg, forteller Richard.

Uenige om lakkfarge
På et eller annet tidspunkt hadde noen kjøpt den omtalte Mustangen og brukt den som en reklameplakat for Löfbergs kaffe, som har en gul og lilla profil. Derfor var Mustangen lakkert i lilla med gule striper. Richard og Trym momset inn bilen og kjørte den på prøveskilter sesongen 2004. Påfølgende vinter begynte de å plukke ned bilen for å pusse den opp, men med stadig større trykk på Pony Parts, samt andre prosjekter ble stasjonsvognen stadig nedprioritert. I tillegg avslørte demonteringa at bilen var i en mye verre tilstand enn først antatt, spesielt der det nye taket har vært sveiset fast. Planen var først at de skulle ta en kjapp restaurering, for så å få bilen på veien, men underveis ble gutta mer og mer nøye. Når alt er litt dårlig, kunne bilen like gjerne vært pill rotten, alt bør byttes uansett. Karosseriarbeidet var det Stig Roar Martinsen og Stig Andresen hos Pony Performance som tok seg av. De sveiset og reparerte der det hadde vært rust og gjorde de karosserimessige endringene som Richard og Trym ønsket. På det opprinnelige bygget var Mustangen mer en panel-van, mer enn en stasjonsvogn. Dette ordnet gutta på Pony Performance med å modifisere karosseriet slik at den har et originalt 1969 Fastback quarter-vindu. De tok også baksetene fra en 1969 Fastback og tilpasset det slik at det passet i bilen. Disse er nedfellbare, noe som gjør at bilen kan enten fungere som en fireseters stasjonsvogn eller som en varebil dersom du slår ned seteryggen.

Se Richard Andersens andre Mustang: Lillegul!

På lakkfargen var Trym og Richard litt uenig. Richard ønsket en veldig blå farge, mens Trym ønsket en litt mer moderne farge som beige eller hvit. De endte på et kompromiss med Guardsman Blue som ble brukt på Ford GT40 racerbilene mellom 1964 og 1966. Da Runes Autoverksted i Ski, som lakkerte bilen, prøvelakkerte ble de enige med Richard og Trym om å legge litt mer sølv i lakken for å få litt mer fres i fargen. I dag er både Trym og Richard veldig fornøyd med lakkvalget.
- Da bilen var omtalt i Bilsport hadde den en 460cid V8, men da vi hentet den til Norge hadde noen byttet ut denne til fordel for en 302. Jeg og Trym gikk noen runder om hvilken motor vi ville ha. Jeg er jo helt hestekrefter-gal, mens Trym er mer moderat. Jeg har jo allerede Lillegul med den effekten den har, så vi ble enige om å kjøre et mildere oppsett på denne. Vi fikk tak i en 351 Windsor med toports forgasser og sendte den til Madness Power som boret og balanserte den. Den ble så satt sammen med helt originale deler. Den har en tretrinns FMX Girkasse som er overhalt av Christian Ramsøe, 9 toms bakaksling uten sperre, samt at bremser og understell er overhalt med nye deler. Vi monterte noen litt frekkere felger, litt senk og et litt bedre eksosanlegg. Totalt sett er det et ganske mildt, men kult oppsett på denne bilen, forklarer Richard.

Hakeslipp
Innvendig er det som tidligere nevnt satt inn bakseter som er trukket opp i nytt skinn. Lenger fram i bilen er også resten av interiøret pusset opp. Det er satt inn en midtkonsoll med koppholdere, i samme skinnfarge som setene. Stolene foran er opprinnelig kontorstoler som Richard og Trym kjøpte da de besøkte Shelbyfabrikken i USA i 2007. Disse var ment for å være i butikken, men ble aldri brukt til det. De demonterte understellet på kontorstolene og tilpasset det opprinnelige stolunderstellet fra Mustangen og forvandlet dermed stolene om fra kontorstoler til bilstoler.

Det som i sin tid skulle bli en kjapp restaurering endte opp med at bilen sto fra 2004 til den ble registrert på norske skilter 25.juni 2021. Richard trekker frem godkjenningen av bygget som noe ekstra positivt. Statens Vegvesen ble veldig overrasket da de kom ut på parkeringsplassen og så at det var en Mustang Stasjonsvogn de skulle kontrollere, men de var veldig positive til restaureringen Richard, Trym og alle de andre hadde gjort. Den var registrert som kombi i Sverige og Richard var veldig klar på at han ønsket at Statens Vegvesen skulle registrere denne som stasjonsvogn. Han fikk viljen sin på dette og så vidt Richard vet er dette trolig en av to 1969 Mustang stasjonsvogner i verden, denne som eneste i Norge.
- Vi stilte ut Mustangen i glassgata på Oslo Motorshow etter den var ferdig og tilfeldigvis ramla en av de eldre kara fra Bilsport innom. Han gjenkjente bilen fra den gangen på 80-tallet, men kunne ikke tro sine egne øyne da han så hvordan bilen var nå. Han syntes den var blitt utrolig flott, det synes vi var veldig moro også, avslutter Richard.