Se hva som skjuler seg i de norske skoger

Vi har vel alle ramlet over en gammel bil, anleggsmaskin eller lignende som står forlatt midt i skogen. Da er det fort gjort å ende opp med noen spørsmål. Hvorfor står kjøretøyet der? Hvem har eid det tidligere? Hva er historien til kjøretøyet? Hvordan endte det opp ute i ingenmannsland? Noen ganger klarer man finne svar på noen av disse spørsmålene, men alt for ofte står de ubesvarte. Det er derfor noe litt spennende med slike skogsvrak, noe litt mystisk. Det vises også på interessen for slike biler. Den norske facebook-gruppen «Norske skrotbiler i skog og mark» teller i dag nesten 18.000 medlemmer. Der spekuleres det i hva vrakene en gang i tiden har vært, for det er ikke nødvendigvis så lett å se på mange av kjøretøyene hva det opprinnelig har vært. Hærverk, vær og vind har gjort sitt med at bilene sakte, men sikkert går i oppløsning.

Det er jakta som er spennende
Selv om mange av bilene blir spist opp av naturen, er det også mange som blir reddet av ivrige skogsvrak-entusiaster. Arnstein Lønstad er en av disse.
- Det begynte for lenge siden, må huske på at jeg er gammel, så jeg hadde med meg papirutklipp av biler jeg var på utkikk etter. Det er stort sett gamle bobler og Volkswagen busser jeg jakter på. Så når jeg møter noen nye og kommer i prat, så viser jeg frem hva det er jeg jakter på. Da er det alltids noen som husker noe fra barndommen eller har hørt om noe en gang. Da får jeg en liten pekepinn på hvor den kan stå, og da drar jeg på meg turskoa og går til jeg finner bilene, forteller Arnstein.

Han forteller også at det av og til forekommer at folk forsyner seg av sånne vrak uten å snakke med grunneier, noe Arnstein liker dårlig. Han er opptatt av at slikt skal foregå i ordentlige rammer.
- Jeg har flere ganger betalt penger for et skogsvrak til en lykkelig grunneier som kanskje ikke visste om bilen engang, og funnet ut at den er stjålet av noen andre før jeg rakk å få hentet den hjem. Da er det ekstra kjipt å se igjen bilder av de bilene nede i Europa, men det er nå en gang slik at ikke alle driver med dette på en like ærlig måte, sier Arnstein videre.

Biler har det blitt mange av, noe som til slutt kommunen har bemerket for Arnstein i brevformat.
- Jeg fikk en brevlapp i posten hvor det sto at de ønsket at jeg skulle rydde tomta mi, noe som er forståelig siden jeg bor i et boligfelt. Da solgte jeg unna en 12-13 busser. Det hjalp noen år, men nå er det fylt opp igjen, humrer den blide karen.

Det er alltids noen som husker noe fra barndommen eller har hørt om noe en gang. Da får jeg en liten pekepinn på hvor vrakene kan stå.

Selv om internett har gitt mange muligheten til å delta i denne hobbyen så har det også skapt noen problemer. Siden slike ansamlinger med vrak blir såpass profilert på Facebook har det endt med at stat og kommune ofte kommer inn og rydder vekk. Det er kanskje ikke helt heldig at det står slik i naturen, men det er klart at det er noe romantisk over en 4-5 vrak som står forlatt langt inne i skogen.