Ferrari er et merke som det virker det er litt delte meninger om. De fleste bilinteresserte vil nok ha den aller største respekt for det merket har betydd og fått til opp gjennom årene. I tillegg til en endeløs rekke av fantastiske bilmodeller, snakker vi tidenes kanskje mest legendariske grunnlegger av et bilmerke (med mulig unntak for Henry Ford), nemlig Enzo Ferrari. En mann som elsket racing, og som begynte å produsere gatebiler til rike kunder for å få inn penger til å finansiere racingen. Her snakker vi entusiasme fra øverste hylle, og det er ikke rart at alt Ferrari-relatert fra 40, 50 og 60-tallet bringer inn skyhøye summer på auksjoner verden over.
Imidlertid skjer det et langsomt skifte på veien et sted, hvor Ferrari går fra å være et merke som utelatende bringer anerkjennende nikk fra kjennere, til å bli et merke som mange dessverre forbinder mest med vulgære souvenireffekter. Det fins derfor to sider av Ferrari. Den ene siden appellerer til virkelige kjennere, hvor eleganse og historikk står i høysetet. Den andre siden appellerer kanskje mer til nyrike unge mennesker som er ute etter merkets status, og i tillegg har man de nevnte souvenir-effektene hvor Ferrari-logoen trykkes på alt som kan, i et omfang som fullt ut matcher det Manchester City kan tilby.
For å virkelig skjønne dette Dr.Jekyll and Mr.Hyde fenomenet, anbefales en tur til de to Ferrari-museene i Maranello og Modena. Begge er offisielle Ferrari-museum, og stikker du innom det ene, kan du kjøpe billett til det andre der. Men måten museene er bygget opp, og bilene man finner der, er høyst forskjellig, og vil kanskje også være en liten a-ha vekker for mange. Jeg vil i hvert fall påstå at for å forstå Ferrari må du ta turen innom begge.
Først ut er Museo Ferrari Maranello, som åpnet dørene i 1990, og som er et museum jeg har besøkt utallige ganger opp gjennom årene. Maranello er en drøm å besøke for den som søker historisk materiale av ulikt slag, siden byen har mange spesialist-butikker for automobilia, og den har jo også selve Ferrari-fabrikken. Jeg blir fortsatt glad når jeg ser den legendariske fabrikkporten, og dagens Ferrari-portefølje er utvilsomt top notch på alle mulige måter.
Kort fortalt elsker jeg Maranello, men jeg ser også at byen opp gjennom årene har blitt litt mer tivoli. Selskaper som tilbyr besøkende å leie en Ferrari, og mengder av glorete skilt og logoer. Men man kan vel ikke stoppe utviklingen… Inngangspartiet på museet er pent og innbydende, resepsjonen likeså, og det er ingenting å utsette på selve utformingen eller arkitekturen ved stedet. Jeg kjøper billett, går opp trappen og starter min rundtur. Bildene du kan se i billedkarusellen sier vel det meste, men jeg oppdager fort at museet i Maranello har mer fokus på entusiaster som kanskje ikke er så opptatt av merkets historie, men som synes det er kult med de voldsomste og mest prangende bilene. Her er det modeller som F50, Enzo og Formel 1 biler fra tidlig 2000-tall som står i fokus, men på den andre siden kan man jo også argumentere for at det er slike biler yngre entusiaster og den nye Drive to Survive fanbasen vil se.
I Formel 1 rommet står det åtte F 1 biler i en sirkel. Veggene forteller om helter som Lauda, Surtees og Fangio, men tragisk nok står det ingen F-1 biler fra verken 50, 60 eller 70-tallet utstilt. Det eneste lyspunktet er Gilles Villeneuve sin 1981-modell, som man aldri blir lei av å se. Heldigvis er det noen solide godbiter helt på slutten av museumsturen, med en praktfull 1952 166 MM Berlinetta Vignale, en steintøff 340 MM, en dødslekker 330 P4, Nigel Mansell sin 1989 F1 bil og Indycar-bilen som aldri ble noe av, samt en 2022 Formel 1 bil. Med et slikt utvalg skjønner man litt mer om hvorfor Ferrari kanskje er tidenes mest magiske bilmerke, før man til slutt på uungåelig vis blir sluset inn i museets souvenir-butikk, hvor man blir omgitt av glorete produkter, alle prydet med Ferrari-logoen. Som mange av bilene på utstilling i museet roper disse produktene litt for høyt for min del.
Jeg går ut og konstaterer at for min del representerer ikke dette museet helt det jeg mener og ønsker at Ferrari skal være, og det sier jeg fordi jeg elsker Ferrari. Det er imidlertid bare min mening, og ikke la den stoppe deg fra å ta turen. Kanskje vil du synes at museet er absolutt briljant, og at dette er slik Ferrari kan og bør fremstå?
20 minutter unna dette museet ligger imidlertid Enzo Ferrari Museum i Modena. Det kommer til å vise seg å være en helt annerledes opplevelse, som du kan lese om i en separat sak her på Refuel om ikke lenge.
Museo Ferrari Maranello er åpent hele året fra 09.30 til 19.00 (18.00 om vinteren), og en billett for voksne koster 22 Euro. Den som vil kan også kjøpe seg busstur rundt på fabrikkområdet og testbanen Fiorano (20 Euro, og du går aldri ut av bussen) og man kan også prøve F1-simulator (25 Euro for 7 minutter bak rattet). I tillegg er det mulighet for egne guidete turer osv. Her er mulighetene mange for den som vil fordype seg i materien.
