Dodge, Porsche, Hyundai er eksempler på merker som stuper inn i elbil-tiden med effekt langt frem i pannebrasken, men er det noe vi egentlig vil ha?
Spesielt her på berget, takket være stor villighet blant politikere, så har elbil virkelig blitt det nye store. Ingen nyhet i seg selv. Det jeg synes er interessant har vært spørsmålet om «når blir en elbil en virkelig allmenn entusiastbil?».
Personlig har jeg ingenting imot elbil, verken som daglig brukis eller som en fremtidig entusiastbil. Du kan vel fint si at det finnes mange elbil-entusiaster der ute i dag allerede også. Se bare Tesla Owners Club Norway som nettopp tilsluttet seg amcar. Med over 6500 medlemmer der så går de inn i AMCAR som en av de aller største merkeklubbene i hele landet. Det er soleklart at det ligger mye entusiasme bak merket, men i alle fall foreløpig blir entusiasmen trolig utøvd litt annerledes enn hos tradisjonelle entusiastbiler. Ikke at det er noe galt i det! Jeg påpeker bare at en ny Toyota Supra får seg fort senkesett, nye felger, trimming av motor og nye fangere. Det samme ser man ikke i like stor grad hos de med elbil. Entusiasme kommer i alle former og fasonger, og det er greit! Det er for så vidt gledelig å se både norske og svenske ombygde Teslaer på både Elmia og Oslo Motorshow, deriblant en Model 3 som vant beste stance, så den mer tradisjonelle tilnærmingen finnes også her.
Over til det dette innlegget egentlig skulle handle om. For mens elbiler slår salgsrekord etter salgsrekord her til lands, og tidvis har hatt helt opp i 95% av nybilsalget, så stilles jo spørsmålet: hvor blir det av entusiastutgavene av elbil? Er det ikke noe vi vil ha? I så fall, hvorfor ikke?
Dodge sin tilnærming er interessant
At performance-utgaver av elbiler både har kommet, og kommer, er det ingen tvil om. Se på Dodge sin Charger Daytona. Porsche sin Taycan. Hyundai sin Ioniq 5 N, Tesla Model S Plaid. Biler som er bygget for rå effekt, og for entusiasten som vil ha det lille ekstra. Spesielt Dodge sin Charger Daytona synes jeg et spennende innblikk i hvor de tror og/eller håper at veien videre skal gå. 670 hestekrefter i Scat Pack-utgave, masse lyd som skal simulere en gammel muskelbil, og et utseende som fint kunne vært akkurat slik selv om bilen sto med V8 i stedet for motor med «dildo-bensin», som det heter seg i diverse kommentarfelt. Det er en modig tilnærming, og med den tilnærmingen har Dodge troa på at de både kan nå den elbil-vennlige bestanden av entusiaster, men håper også at de som setter pris på effekt, lyd, fart og utseende, men som sitter på el-bilgjerdet for øyeblikket, skal hoppe ned på deres side. Hadde jeg hatt penger til det, så hadde jeg vært et godt eksempel på en stereotyp av sistnevnte, og Daytonaen hadde sånn sett vært midt i blinken.
Les også: Widebody Ioniq 5. Et bevis på at bilhobby også kan være elektrisk?
Vil Nordmenn ha elbil med høy ytelse?
Med tanke på politikken som har blitt kjørt her til lands, så er det kanskje litt urettferdig å se på salgstallene, men vi gjør det allikevel. Jeg setter nybilsalget til 01.01.2020, og kikker litt på Tesla. Det er solgt 45 629 Model Y Long Range AWD og 18 811 Model 3 Long Range AWD i denne perioden. Tesla Model S Plaid derimot? Høyeffekt elbil med samme funksjoner, definitivt laget mot entusiasten? 369 stykker. Taycan er litt vanskeligere å argumentere i min retning, da denne har solgt som bare det, spesielt før rentehevingen, men Hyundai Ioniq 5 kan jeg fortsatt fint bruke til å passe min agenda. 9561 eksemplarer er solgt av LR AWD-versjonen deres. 1985 av LR RWD-utgaven. Og hva med biljournalistenes nye kjæledegge og definitivt den mest entusiastiske N-utgaven? 111 stykker. Cupra Born, den mer sportslige søsterutgaven av Volkswagens ID.3? I overkant av 1000 biler, sammenlignet med ID.3 som har omtrent 20 000 solgte i denne perioden.
Taycans fall, og hva det betyr
Som nevnt er Taycans tall noe høye her til lands takket være avgifter, eller mangelen på dem, men også hvor stort salget var da renta var lav. Da blir det kanskje mer interessant å se ut i verden. Porschen fikk masse skryt da den først kom. En elbil med virkelig karakteristikk, fint utseende og Porsche-DNA i bunnen. Så langt i år har 3394 Taycaner blitt solgt i USA. Sammenligner man med i år, så er det en 53% nedgang fra toppåret i 2021. «Men dyrtid», sier du. Jo da, det stemmer det. Men i samme periode har salget av Porsche Panamera gått ned bare 10%, og alle andre Porsche-modeller har så langt i år solgt bedre enn i 2021.
Så hva er problemet? Hvorfor vil ikke folket ha de kuleste og mest entusiastiske utgavene av disse bilene? Pris er selvfølgelig en ting, men alt kan ikke skyldes dette. Et innlegg jeg leste på Autoblog synes jeg beskrev det bra. For det er et spørsmål om effekt. Og ikke da mangelen på det. Tradisjonelle biler med forbrenningsmotor hadde topputgaver som alltid kom med en stor effektøkning, gjerne gjennom en stor skinnende turbo eller en klumpete og deilig kompressor. Lyden og kjørefølelsen var noe helt annet, og du fikk gjerne eksteriør som matchet dette. Setter du deg i en standard Model S, så kan du ikke akkurat si at den mangler akselerasjon! 3 sekunder fra 0-100, for pokker! Hvorfor skal man legge i hundretusener for å få Plaid? Den ser lik ut, høres lik ut, og fartsfølelsen har du allerede i standardversjonen. Gapet er ikke stort nok for å rettferdiggjøre pengene, rett og slett. Skal man se på effekt så bør man kanskje heller se på kjøreegenskaper, hvordan bilen håndterer sving, og på vekt. Det går dog igjen utover den berømte rekkevidden.
Les også: Vi har estimert hva en Dodge Charger Daytona blir kostende på norske skilt!
Avsluttende tanker, og veien videre
Så hva konkluderer man med. Tja, akselerasjon rett frem er vel stort sett det man som entusiast kan oppleve på en tur til jobb eller butikken. Standardutgavene av elbiler har allerede den innebygd, og mer enn nok å gå på. Det betyr trolig at folk ikke er villig til å åpne lommeboka for et spinnvilt effekttall man uansett nærmest ikke merker eller får utnyttet. Høyytelse elbiler er et lite mysterium sånn sett. Taycan så ut til å være representanten for slike biler, men dens stupende tall viser kanskje at foreløpig er slike biler fortsatt litt nisje, og at pris og rekkevidde fortsatt er prioritet blant elbilkjøpere. Bilmerker vil fortsette å produsere disse bilene for å løfte frem og markedsføre eget merke, men akkurat hvor mange entusiaster som kommer til å kjøpe slike modeller gjenstår å se. Det er nettopp derfor jeg har hektet meg ekstra opp i Dodge sin kommende Charger Daytona, ettersom at det på mange måter er en ren entusiastbil i elbil-form. Den tror jeg virkelig kommer til å være en bil som kan definere hvordan veien ser ut videre. For enten blir den tatt imot med åpne armer fra entusiastmiljøet, og baner således vei for andre renspikkede entusiast-elbiler. Ellers kan den også fort være beviset på at vi kanskje ikke er helt klare for den typen bil enda.