Lordens Blogg: Hva er egentlig en sportsbil?

Hva er en sportsbil? Ett tema jeg ble påminnet om da en trivelig bilentusiast jeg kjenner skrev et overraskende innlegg på Facebook. Han beskrev Alfa Romeo Spider som «Veldig kul liten tass, men like lite sportsbil som MGB, Fiat 124 Spider eller Mazda MX5».

Det var da jeg begynte å tenke litt over saken. Hva er en sportsbil? Og hvordan bruker vi begrepene? For min del bruker jeg sportsbil om alle de nevnte biler til nå i saken. Det være seg 911, 328, MX-5 eller MGB. Jeg kaller alle disse for sportsbil. Men skal man begynne å være pedant, er det strengt tatt de små roadsterne som er de virkelige sportsbilene av de nevnte bilene. Enkelt fortalt: En Boxster er mer sportsbil enn en 911. En MX-5 er mer sportsbil enn en NSX. Osv.

Først trodde jeg det var ironi inni bildet, for knapt noe er vel mer sportsbil enn de nevnte bilene.  Jeg måtte derfor be om en oppklaring hvor det kom «for min del er de ikke fullverdige sportsbiler nei….. Sporty roadstere- coupeer er mer rett. Sportsbil i min bok er Porsche 911, Lotus Esprit, Ferrari 328, Alpine A310 osv»

Nå rister kanskje noen på hodet, så la oss gå litt mer i dybden. Begrepet sportsbil dukket for første gang opp i Storbritannia i 1919, da avisen The Times beskrev en bil som "sports car" (det betyr ikke at det ikke fantes sportsbiler før den tid. F.eks den legendariske Mercer Runabout fra 1912 som er så sportsbil som man kan få det, men da fantes ikke begrepet sports car). Begrepet Sports Car ble utelukkende brukt om biler med to seter og hvor taket kunne tas ned, samtidig som bilen var liten og lett, og fortsatte å bli brukt på denne måten utover 20, 30, 40 og 50-tallet. Det var da engelske sportsbiler skapte et navn for seg selv, med små kjøreglade modeller fra merker som MG, Triumph, Jaguar, Morgan og mange mange flere.

At sportsbil ble et internasjonalt fenomen skyldes først og fremst andre verdenskrig. Da var titusener av amerikansk personell stasjonert i Storbritannia, og for mange av dem ble det god tid til å bli kjent med landet. Det betydde også at flere fikk muligheten til å prøve de små engelske sportsbilene, og for unge menn vant til store amerikanske biler uten styrefølelse eller noen form for sportslige kjøreegenskaper, ble det ofte en livsforandrende opplevelse. Bilkjøring kunne være hysterisk morsomt. Noe som resulterte i at det ble eksportert enorme mengder britiske sportsbiler til USA de neste tiårene, og man skapte også grobunn for et gedigent sportsbilmiljø.  

Hadde man derfor spurt noen i 1955 om hva en sportsbil er ville det kun vært et svar. En toseters lav åpen bil med sportslige kjøreegenskaper og et sportslig design, og aller helst tiltenkt en eller annen form for konkurransekjøring (uten at det siste punktet var et krav i så måte). Nå fantes det på denne tiden også raske elegante biler med fast tak, men disse ble omtalt som GT-biler. Det skapte for så vidt ingen problemer. En bil som MGB var en sportsbil i sin toseters roadster-form, men med tak ble den til MGB GT, og omtalt som en Grand Tourer. Så langt alt vel, men etter hvert begynte en gradvis utvanning av begrepet sportsbil. Akkurat når det skjedde er vanskelig å si, men på 60-tallet ser man at mange biler med fast tak er beskrevet som sportsbil. En Chevrolet Camaro annonse fra 1971 sier det meste: «You want to drive a sports car. You could buy a Corvette. But good as it is, space is limited to two people. So, we also have Camaro. With four seats. And we think we’re perfectly justified in calling it a sports car. It certainly qualifies on looks. And it performs and handles like a sports car».

Her ser man at Chevrolet mener det er greit å kalle Camaroen for en sportsbil, selv om den har både fast tak og fire seter. Så lenge den ser sporty ut, må det kunne kalles en sportsbil virker å være budskapet, og dette mantraet forsterket seg utover 70 og 80-tallet da den tradisjonelle roadsteren nærmest ble utryddet.

I USA ble det strengere krav til kollisjonssikkerhet, noe som vanskeliggjorde salget av åpne biler, og med det største markedet borte, ga det liten mening å bygge slike biler. Begrepet sportsbil ble da brukt på alt som så ungdommelig eller sporty ut, eller fordi merket som produserte bilen var kjent for sportsbiler. Således ble luksus-GT bilen Jaguar XJ-S en sportsbil, simpelthen fordi det var Jaguar som produserte den. Overalt fikk man sportsbiler. Ford Capri var en sportsbil. Ford Mustang ble en sportsbil. Og slik fortsatte det. Begrepet sportsbil ble utvannet og langt unna hva det opprinnelig hadde vært. Nå handlet det mer om design og markedsføring.  

Så ble det plutselig en roadster-renessanse på nittitallet ledet an av mega-suksessen til Mazda MX-5, som var så sportsbil som man kunne komme. Liten, lett, lav, toseter, åpen, bakhjulstrekk, manuelt gir, samt styring og hjuloppheng satt opp mot sportslig kjøring. Alt pakket inn i et klassisk roadster-karosseri. I kjølvannet fulgte en sverm med sportsbilkonkurrenter, som gjorde nittitallet til en ny gullalder for den klassiske sportsbilen. Fra BMW Z3 til MG F. Det krydde av ulike modeller, og det beste med det hele var at de var folkelige sportsbiler i form av at de var rimelig priset. Det ironiske her er at mange i dag avfeier disse bilene som sportsbiler – og da er vi tilbake til begynnelsen av bloggen her – fordi disse bilene enten ikke er «tøffe» nok, eller man mener de har for liten motor.

Men da har man misforstått hele konseptet med sportsbil. Skal man bruke begrepet sportsbil riktig som det var ment, så er en BMW Z3 med 115 hesters 1,8-liter en vaskeekte sportsbil. En BMW M6 med 5-liters V10 på 507 hk er ikke en sportsbil. Dette vil være den riktige tolkningen hvis man skal følge begrepet sportsbil som det var opprinnelig ment. Om noen synes at en bil er sportsbil fordi man mener den ser tøff ut, eller fordi den har stor motor er irrelevant. Da lager man seg bare egne regler.

Imidlertid er det mange som lager sine egne regler. Jeg husker første gang jeg så en Porsche Panamera på sportsvognmønstringen på Øvrevoll. Hva i alle dager gjorde den der? Hvem slapp den inn? Panamera er for meg en gigantisk firedørs bil som ikke oppfyller noen av de opprinnelige kravene til en sportsbil. Det samme med Porsche Taycan. Hvordan kan noen mene at dette er sportsbiler? Jeg prøver å forstå tankegangen til de som mener dette, og det virker som det er to fellesnevnere i deres tenkning. Det første er at det er Porsche som har laget bilene, og da må det være sportsbil siden Porsche er et sportsbilmerke. Noe som er et håpløst argument – hvis man skal følge det sporet videre er altså den klassiske Porsche-traktoren en sportsbil og ikke en traktor bare fordi Porsche lagde den.  

Det andre argumentet går på ytelse. Siden bilen har over 500 hk må det være en sportsbil. Da blir altså tankegangen at noe blir til sportsbil bare fordi det har mye hestekrefter og raske ytelser. Men det gir heller ingen logisk mening. Ta f.eks en Tesla Model S Plaid med 1020 hestekrefter. En stor familiebil som kjører fra alt av superbiler hva gjelder akselerasjon med 0-100 km/t på 2,1 sekunder. Vanvittig! Men en Model S blir uansett ikke en sportsbil av den grunn. I hvert fall ikke som jeg ser det, men kanskje er jeg i utakt med tiden her? Er en Model S en sportsbil? Er en Taycan en sportsbil?  

For meg virker det som alt som har et slags sportslig uttrykk i dag blir omtalt som en sportsbil. Om den veier to tonn eller har fire dører spiller visst ingen rolle, så lenge noen mener bilen deres er en sportsbil. Sportsbil er blitt et fullstendig subjektivt begrep, som folk bruker om bilen sin uansett hva slags bil det er snakk om. Identifiserer du din nye helelektriske kinesiske SUV som en sportsbil? Javel. Konklusjonen blir dessverre at sportsbil har blitt et anakronistisk begrep. Det har mistet sin opprinnelige mening, og er i dag et begrep folk bruker helt vilkårlig.

Personlig er jeg redd for at begrepet sportsbil snart er som begrepet entusiastbil. Stadig flere mener at alt er en entusiastbil, hvis eieren identifiserer bilen som det. Og stadig flere kaller alt for sportsbil, hvis eieren identifiserer bilen sin som det. Den store logiske konsekvensen av dette blir jo imidlertid at hvis alt blir entusiastbil, så kan ingenting være entusiastbil. Og hvis alt skal være sportsbil, så kan ingenting være sportsbil.

Skal man imidlertid følge den logiske tråden og begrepet som det var ment, så er en MGB eller en MX-5 en så perfekt definisjon av begrepet sportsbil som man kan komme. Peace out!